oppgaveskrivning, sa du?
Fristen er ennå så veldig langt vekk,
så her er det stress nok til alle –
«Om oppgaven vil jeg’kke høre et kvekk,
og jeg hører Freecellen kalle.»
En oppgave skriver jo ikke seg selv,
for det er noe alle bør vite.
På fjernsynet er det så moro i kveld
jeg jobber i morgen med slitet.
På nettet, der fins det så gøyale ting;
det er blogger og spill og noen venner.
Deilig å sørfe målløst omkring
og chatte med noen man kjenner.
«Her trengs det en pause», sa hun og gikk
for å se om det var noe å ete.
En fin liten cookie hun seg så fikk,
det var ikke lenge å lete.
Man bør ikke skrive ruset på sukker
D’er best å få sett litt på tv.
Enkelt hun dermed den bærbare lukker
og tenker at slik kan hun leve.
En overskrift er jo et stykke på vei,
så nå kan hun ta seg en pause.
Som du sikkert kan skjønne, så viser det seg
at det var en skikkelig flause.
Blablabetibla er en fin konklusjon,
og åpningen er ikke verre.
Oppgaveskriv er en vansk’lig misjon
jeg trenger nok hjelp fra Vår Herre.
Men Vårherre var opptatt, så hun drakk litt vin
og tenkte at løsningen kommer.
Med littegrann promille ble oppgaven fin
men blir det eksamen før sommer…?
Og der sitter hun, og det er sent på natt
hun kan banne og puste og pese.
Misfornøyd tenker hun endelig at:
Det hadde vært bedre å lese.
