by-rå-kra-ti
Ska’kke si så mye mer om hvor morsomt det er å sitte i kø på politikontoret og krysse fingerene for at jeg kan respektere passbildet jeg nettopp har produsert er noe jeg kan stå for om 9,5 år. (forresten er klokkeslettet galt. Jeg var riktig tidlig oppe, og trykket på knappen 11.28.) Når jeg i tillegg måtte på Vegvesenet for å få meg nytt førerkort, var det ikke rart jeg hadde denne samtalen med min 12,5 år gamle søster i bilen.
Kristin: Byråkrati!
Søster: Hva?
Kristin: Det er et ord du snart kommer til å lære. Nei vent, det kan være dagens ord. By-rå-kra-ti.
Søster: Men hva er det?
Kristin: Det er å skrive under på en masse papirer og sende dem hit og dit og jobbe så sakte som hun damen vi akkurat snakket med.
Søster (totalt uinteressert): Jaha.
Kristin: Papirflytting, kan man også kalle det. Man tar et papir, legger det i en bunke, og fire uker senere legger man det i en annen bunke.
Søster: Du, Kristin, jeg bryr meg egentlig ikke.
Kristin: Men det er dagens ord!
Passkøen var vel omtrent like morsom som å sitte med et relativt tomt Word-dokument og vite at her skal ordene fosse ut om de Beauvoirs likestillingspolitikk. Alt jeg har klart er en fin overskrift og etter mange forsøk korrekt stavet navn, men jeg har i det minste blogget og det er jo så viktig, så.
Hurra for æsjphil en tidlig (?) mandagsformiddag.
Hm. Undres om jeg ikke trenger lunsj sånn omtrent nå.
