vikarens inntog
Akkurat nå fungerer ingenting. Overskriften her er ute på løsvift, leiligheten har klissete gulv og mens jeg spiser potetgull minnes jeg en gårsdag som var skikkelig bra. Siste festdeltager har ennå ikke forlatt åstedet, men vi har en stilltiende avtale om at det er fint å sitte i hver sin stol og ikke snakke sammen.
Med andre ord går ting nedenom og hjem. Men slapp av folkens, jeg har sørget for forsterkninger! Etter at besteste Ida fikk se Iversens blogg, stilte hun det selvfølgelige spørsmålet om hvorfor ikke selveste jeg har gjesteblogger. Og i og med at det var Ida som i sin tid lokket meg ut på blogg-galeien, var hun det naturlige valget. Som hun selv sier det «Jeg må jo få muligheten til å sole meg i din glans!»
Og til de av dere som bruker Bærturen som Kristin-nettavis og lurer på hvorfor dere nå skal sjekke etter oppdateringer, kan jeg bare si at «er du interessert i Kristin, er du interessert i Ida.» Jeg tviler på at kvaliteten blir forringet av dette sjarmtrollets inntog.
For å gi henne en kjapp introduksjon, kan jeg fortelle at Ida er ansvarlig for at jeg har vokst opp til et relativt okei menneske. Hun har lappet meg sammen da jeg blødde fra hodet, hun har tegnet enhetssirkler med meg da jeg hylte at 2MX er satans verk, hun har beatleset musikksmaken min, hun har hørt meg guttesukke og hun har stappet meg full med usunn mat.
Hun har ledd av meg da jeg eide kun ett par sko, hun sørget for sekseren min i engelsk, hun har lært meg min styggeste humor (haba haba?), hun er favoritten til alle besteforeldrene mine og hun kjenner meg nok bedre enn jeg egentlig liker å vite.
Så får det bare være at hun har emigrert til Bergen for å bli vettug, i det hun studerer til å bli lege. Med andre ord har hun sett sin egen magesyre i et reagensrør, hun jubler når hun ser en gallestein og hun får springe rundt på vestlandske ungdomsskoler og forklare dem hva sex er. Og dette er ting som lukter god blogg.
Jeg gleder meg litt til dette, kjenner jeg. At hun omtaler bloggere som nerder/bloggere/øksemordere/lommemenn får så være. For å være ekstra kreativ hentet jeg bilder fra tre forskjellige år jeg har kjent Ida; et fra Tunisia i 2006, et fra London i 2005 og et fra Milano i 2004. Lurer på hvor vi drar i år…?
