mandag morgen
Alle klager på at jeg måtte ha et dårlig liv da jeg kunne blogge lange innlegg hver dag. Vel, denne helgen har dere fått dere som dere ville – jeg har sprunget rundt og ikke hatt tid til å sjekke mailen en eneste gang.
Men jeg tror faktisk jeg foretrakk det livet jeg hadde før jeg våknet opp med blåmerker jeg ikke kan huske. Og den fine buttonsen med «I love Norway» jeg fikk fra mamma tror jeg at jeg allerede har mistet. Og jeg har en førti-femti uflatterende bilder av meg selv i ulike posisjoner, og det har snødd på snuten min så jeg er blitt kald og våt. Jeg har blitt minnet på at jeg danset, et faktum jeg skamrødmet til. Jeg har sett langt mer av Kjetil Tefke enn jeg egentlig trengt. Og jeg er blitt tiltalt for offentlig sjenanse i en drosjekø. Jeg har sett en dokumentarfilm som var så utleverende at jeg ikke trodde den var sann (men det er den visst) og jeg har delt pizza med skumle bloggervenner på kafé. Jeg har diskutert økonomi med en NHH-student (noe jeg ofte gjør hvis jeg får sjansen) og jeg koblet til min egen iPod på vorspielet slik at vi alle sammen kunne høre Casanova og Ben Folds i stedet for det dritet som spilte. Jeg har kontaktet fjernt og nær via melding og mail med variende hell (men noen interessante svar har jeg jo fått.) Og jeg forsøkte å ringe en kamerat for å høre hvor han var på nachspiel, og han svarte med «Nei, sånn i sentrum. Det er noen gater og slikt. Også en fyr som spiller gitar. Da vet du vel hvor det er?» Jeg vært på byen i to nummer for små sko fordi de var så kule, og jeg har våknet med mascara og øyenskyggerester over halve ansiktet.
Innrøm det, det var bedre da livet mitt var patetisk. Jeg kler ikke dette livet. Få meg ut, noen.
