din personlige gud
Denne bloggen er jo til for å stille meg i et udelt positivt lys slik at alle får lyst til å være en av mine nøye utvalgte venner. Siden jeg i dag har en litt uggen selvkritisk sans tenkte jeg at jeg ikke skulle måke på med egne lovprisninger, men heller overlate talerstolen til en høyt aktet venninne. Jepp, jeg ruller meg i laurbær og trives skikkelig godt på pidestallen.
Kristin, du er et geni. Hadde jeg eid din takt og tone hadde jeg nok ikke i hovedsak satset på venner som sliter med å forstå språket jeg snakker.
Takt og tone, hører dere?
