Ett bilde i timen: Følelsesfredag

Mine favorittbloggere lager bloggposter med «Ett bilde i timen». Jeg elsker dette. Hva skjer! Hvordan lever andre!

Da jeg skjønte at denne dagen kom til å bli helt galskap, tenkte jeg at jeg ville prøve jeg også. Her er fredag 14. september 2018. Jeg klarte ikke ett bilde i timen, jeg prøvde.

7.30

Våkner. Tok ikke noe bilde, for ærlig talt, klokken er 7.30. Spiste frokost, lagde matpakker, ryddet litt, mannen leverte i barnehagen.

8.40

Da familien var ute av huset, la jeg meg i sengen og leste. Jeg elsker denne boken. Vil bare lese, lese, lese. Er muligens blitt litt lei av styrtfødsler, men den anbefales så varmt. Og jeg er med i den, såvidt. Det er stas. Men først og fremst fantastisk å lese om dem som har født i helikopter, på hotell, under krigen og i Gardeleiren. Det er mange jeg vil låne denne videre til.

9.40

Så ringte Dagsrevyen og sa NÅ! På Idioten! Så da var det bare å slenge seg rundt, sminke seg som kjappest, tro at man kommer seg inn fra en liten vei, oppdage at det gjør man ikke, hisse på seg en nabo da man klatrer over gjerdet.

10.30

I går ringte Dagsrevyen og lurte på om jeg kunne stille på et innslag om fødselsdepresjon. Ja, sa jeg, fordi jeg mener at a) Man skal ha større åpenhet om dette b) Det er ikke skamfullt c) Da må man ta konsekvensene av a+b og stille opp. Det var ganske tøft. Hei, hvis du leser dette og kjenner på det selv. En fødselsdepresjon trenger ikke være helt vanvittig. Det er ganske vanlig. Snakk med noen. Det er ikke din feil, og det går over.

(Innslaget kommer lørdag eller søndag, for dere som er mer opptatt av å se meg i media uansett tema. Jeg vet dere fins, og jeg elsker dere.)

11.30

To bilder for det vanvittig gøye jeg gjorde 11-12, nemlig hadde møte med redaktør Cecilie Feyer og designansvarlig Majlin Keilhau. Begge på Gyldendal barn og ungdom. Fordi JEG SKAL GI UT EN BOK PÅ GYLDENDAL BARN OG UNGDOM! Veldig, veldig gøy. Cecilie har hjulpet meg ufattelig mye, og Majlin skal forhåpentlig hjelpe meg så boken blir penere enn penest. Majlin ville vite målgruppe. «Knausgård, 11 år,» sa jeg.

12.30

Måtte ha lunsj. Er glad i Kaffebrenneriet. Så veldig mange kjendiser her. Alejandro Fuentes, Nils Øivind Haagensen, Kari Ann Grønsund (of Lillys butikk-fame!) og Toralf Maurstad. Pluss i boken. Og så skrev jeg, og sendte noen mailer og sånt man gjør.

13.30

Mitt favorittskap på Frognerbadet! Jeg var noen ganger helt alene i bassenget i dag. To dager igjen til sesongslutt. Åh, som jeg har kost meg her. Og ja, jeg vet at det ikke er lov å ta bilder i garderoben. MEN DET VAR INGEN ANDRE DER.

14.30

14.30 gikk jeg opp av bassenget etter tusen meter (fornøyd), og så etterpå satt jeg her littegrann og prøvde å komme meg. Det er slitsomt å trene!

15.30

Kjøpte dåpsgave og syklet hjem veien der jeg bodde i det de kaller «formative år». I det hvite huset til venstre der, i fjerde etasje, bodde jeg i kollektiv og ble sammen med Sigurd. Pluss andre ting. Det var najs, og jeg kan fortsatt savne det. Men du og du så gjerne jeg skulle visst at jeg kunne sykle forbi ti år senere og ting var på stell.

16.00

Henter i barnehagen. Er på samme forlag som Peppa Gris. Har fått Peppa Gris-ting. Henter hele baggen med ting fra barnehagen, akkurat som vi skal emigrere tilbake på mandag.

17.30

Rakk å få sofakontakt i ett kvarter etter middag (takk Sigurd) og så skal jeg ut igjen. Eldstedatter sa «MAMMA DU ER BLÅ UNDER ØYNENE» og jeg prøvde å skylde på svømmebriller.

18.30

Lydprøve med Akerselva kvinnekor for Oslo kulturnatt. Vi sang med Akerselva trebåtforening. Her prøver vi å se dirigenten på den andre siden av elven.

18.50

Siste øvelse før første sang! Vi sang tre minikonserter 19, 20 og 21. Og ja, vi hadde fått låne eurytmidrakter. Det var spas.

19.30

Jeg la meg på rygg litt jeg, mellom konsert 1 og 2. Jeg mistet den ene linsen min 17.30, den med -5,5, så jeg fikk ganske rart syn og konsentrasjon etter hvert.

20.00

Ikke bare mennesker kom for å høre på konsert. Tuva og jeg hadde en liten utfrik da den ene svanen var mistenkelig nær oss.

20.30

Ett glass mellom konsert 2 og 3. Etter konsert 3 ble vi angrepet av en psykotisk mann (ikke gøy), og jeg var gåen og syklet hjem. Helt utslitt datt jeg ned i sofaen. Ville bare forsvinne.

22.30

MEEEEEEN så begynte jeg å synge «Dei to hanane» som jeg akkurat hadde lært og sunget med koret, og min røde ektemann sa «Kan den spilles med ukulele?» og så hadde vi sangstund. Livet er vakkert av og til.

23.30

Nå er klokken 23.30. Jeg orker ikke ta bilde. Jeg kan bare fortelle kjapt at det ikke er spesielt ryddig. Dere får bare stole på meg på denne her. God kveld!