Elsykkel er livet
Er det ikke juks?
Sammenlignet med hva? En liten elmotor hjelper til i oppoverbakkene, og det er slitsomt nok. Såpass lite slitsomt at man alltid velger sykkel, såpass slitsomt at det er sunnere enn bussen. Og pipelort-følelsen er ingenting mot følelsen av å suse forbi veltrente kjelsåsmenn i oppoverbakkene.
Er det ikke dyrt?
Jo, sammenlignet med å gå er det dyrt. Sammenlignet med en vanlig sykkel er det dyrt. Men sammenlignet med en bil og psykologregningen du slipper fordi du koser deg glugg i hjel er det billig.
Må man stemme MDG for å kjøre elsykkel?
Nei, men det hjelper.
Min historie:
Jeg er en misjonær for elsykkel. Vi anskaffet vår første våren 2016 – en såkalt «longtail», som betyr at den har ekstra langt bagasjebrett. Det er en Riese & Müller Blue Label Transporter Hybrid, som jeg tror ikke produseres lenger. Vi har to barneseter bakpå, og når toåringen blir eldre og kan sitte på pute er det plass til 3 barn bakpå med «gjerde» rundt. Vi har også lange sykkelbager. Denne sykkelen er ganske grei, for den er ikke mye større enn vanlige sykler, men har mye større lastekapasitet.
I høst, da det begynte å bli ordentlig kaldt (kan vi huske hvor kald og fæl vinter det var?) og jeg fikk vite at boken min skulle bli trykket i tredjeopplag, brukte vi de pengene på en lastesykkel, altså en slik med «sykkelvogn» foran. De hadde vi lenge drømt om. Det er bare det at slike sykler er DYRE. De koster vanligvis rundt 70 000 inkludert telt og det du trenger for å være en familie. Fordelen er selvfølgelig at den er mye billigere i drift enn en bil, så sammenlignet med det er det rimelig, men sammenlignet med en vanlig sykkel, og et vanlig budsjett, er det dyrt.
Vi endte opp med å kjøpe en «billigversjon» som heter Babboe City Mountain. Den samme som Sigrid Bonde Tusvik og GK har, ser jeg på sosiale medier. Det var en utstillingsmodell, så vi måtte kjøre på kort varsel til Halden, men det ble en fin tur og vi er fornøyde med Elvegris som vi har døpt henne.
Så da ble det syklet. Vi satte på piggdekk og syklet vinteren gjennom. Vi bor innenfor Ring 2, har barnehage innenfor Ring 3, jeg jobbet innenfor Ring 1. Det var noen dager det var ganske fælt. Men det var de dagene alt var fælt, hvor bussene sto, bilene ikke kunne kjøre eller parkere, fortauene ikke var måkt og i det hele tatt. Sykling var det minst grusomme. Det har vært en fin, om enn veldig, veldig kald vinter. Det fine med Elvegris er at barna sitter inni det lille teltet, som raskt blir varmet opp av dem, så de koser seg glugg. Det hjelper en kald voksenskrott.
De har også fått den gode vanen å rope «Heia mamma, heia mamma» hver gang vi sykler i oppoverbakke, så det hjelper.
Nå som våren, eller egentlig sommeren, er kommet, er det selvfølgelig deilig å sykle. Imidlertid har mengden sykler i veiene eksplodert, og jeg må innrømme at jeg blir litt gal. Hva ER DET med mine medsyklister som tror forbikjøring, kjøring på rødt, rask sykling på fortauene, etc. er en okå greie? Jeg skjønner at all denne syklingen har kommet litt brått på oslotrafikken, men jeg skulle ønske meg et sykkelpoliti som ikke bare kontrollerte lys i mørket (det er bra), men bøtela litt tydeligere, særlig for sykling på rødt og fart. Jeg er ikke… kremt… like aggressiv på at promillereglene skal overholdes i dei ljose sumarnetter.
Så! Bare still spørsmål hvis du tenker på å kjøpe elsykkel, så skal jeg prøve å svare!