Ut av skapet og over dørstokken
Alle som kjenner meg (og dere som leser bloggen) vet at gymfaget ikke ligger for meg. Men, etter å ha blitt veldig inspirert av Siri Vilberg og prinsesse Lea, kjente jeg at jeg måtte ut og bevege på meg. Det er tolv uker siden jeg fødte nå, og barselgruppen meldte seg sammen på Mini BootCamp – og jeg feiget ut. Kombinasjonen ansvar for baby, traumene fra gymtimene og potensielt mitt livs verste form? Eh, nei.
Så da begynte jeg å løpe. Eller, løpe er å ta veldig hardt i, jeg jogger i gåfart. Erfaringer så langt:
1. Det er bra med gps med egen løpeapp på telefonen. Mucho mer inspirerende enn å løpe runder på stadion eller ikke vite hvor langt man løper.
2. Jeg klarer faktisk å jogge sammenhengende i nærmere 30 minutter. Jeg kommer ikke langt, men jeg kommer fremover.
3. Jogging passer bedre for meg når jeg er blitt babymamma. Jogging er veldig tidseffektivt og det er faktisk diggere å jogge enn å passe baby.
4. Jeg tror jeg skal prøve å løpe et tikilometersløp i september. Det virker helt avsindig for meg, men jeg har lært at hvis du vet at du kan nå målet ditt, er det ikke et mål men en oppgave.
Køyr.
29. mai 2013 @ 15.04
Lykke til med løpinga! Jeg holder på med et løpeprogram for å klare og løpe 5 km på under en halvtime. Det er tungt og vondt, og halvparten av tida skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder – men det kommer seg! Ps. Runtastic er også en bra løpeapp. 🙂
30. mai 2013 @ 1.07
Andre folk holder på i ukesvis for å klare å jogge en hel halvtime — da jeg begynte, klarte jeg meg fra Bentsebrua til Torshov-oksen før jeg måtte begynne å gå…
(På den andre siden har du sånne folk som min samboer, som ikke rører på seg på et halvår for så plutselig å gå ut og tilbakelegge en halvmaratondistanse for seg selv en sen lørdagskveld. Pytt, pytt, liksom.)