mot norrmalt
Denne måneden har det vært et tema innen alt jeg holder på med: Folk har aldri møtt en sånn som meg før.
For det første leverer jeg masteroppgave mye senere enn alle andre på fakultetet, så kandidatmarkeringen går jeg glipp av.
For det andre må det opprettes en helt egen budsjettpost (!!!) for at jeg skal kunne trykke oppgaven i farger. Ja, jeg må trykke den i farger, for jeg har nemlig en million grafer som ikke viser noenting hvis de ikke er i farger. Ja, jeg har skrevet en kvantitativ statistikkoppgave på HF, nei, det har de ikke hørt om før.
For det tredje må jeg skrive UTENFOR rutene i det strenge skjemaet fordi mastergraden min (litteraturformidling) har flere fag enn en vanlig master.
For det fjerde må jeg ikke levere oppgaven min på Litteraturformidling i DUO, for det ligger under et annet institutt. Nei, det viser seg at jeg egentlig studerer nordisk litteratur. Gidder vi gjøre noe med det? Nei. Det er snakk om to mennesker i året med denne problemstillingen.
Og nå skal vi få nye fine korkapper i ensemblet jeg synger i. Vi ble tatt mål av, og der alle de andre søte jentene skiltet med å være 1,65 høye og ha et brystmål på 75 centimeter eller no, kommer jeg dundrende med mine 1,83 meter over havet og 105 (!) centimeter rundt brystet. Jeg føler meg som en amasone blant askepotter.
Og i går fikk jeg bekreftet det jeg lenge har mistenkt: BH-størrelsen min finnes ikke. Vel, den finnes sikkert i sykt dyre forretninger, men den finnes ikke som standardstørrelse. Som tidligere nevnt er jeg skikkelig høy, og jeg er årntli breiskuldra. Det hadde ikke vært noe problem hadde bare puppene mine vært proposjonale. I Generous-avdelingen kunne jeg funnet både 90C og 100E hvis jeg ville. Men jeg har ikke store pupper til å matche den store ryggen min. Jeg har en B-kopp. Det er ganske gjennomsnittlig. Men hvis man er tjukk skal man ha tjukke pupper også. Jeg tror til og med jeg er litt optimistisk når jeg sier B-kopp.
Så da kjøper jeg 85B (som funker greit), og så kjøper jeg sånn skjøteledning, så lager jeg meg mine helt egne BH-størrelser. Jeg klipper av stroppene og skjøter dem (for tenk ja, jeg er faktisk så lang i ryggen at enkelte BH-stropper er for korte når de er maksimale!). Og jeg godtar at jeg studerer nordisk litteratur, jeg godtar at jeg ikke får feire med instituttet fordi jeg leverer for sent og jeg godtar at alle jeg presenterer et av problemene mine for møter meg med «Hmmm, ja, nei du, det har vi ikke tenkt på før, kanskje du bare kan… Ja, for vi lager jo ikke noen permanent løsning når det bare gjelder deg.«
