matematikk vs. litteratur
Jeg hadde egentlig tenkt å blogge minst mulig masteroppgave, men nå må det bare blogges litt.
Jeg skriver en oppgave på humanistisk fakultet, og den handler om litteratur. Hovedparten av de som skal lese oppgaven vil nok være mer humanistisk orientert enn matematisk. Og her kommer problemet: Oppgaven min er statistikk, og den er ganske grundig matematisk fundert. Det er tall, grafer, medianer og gjennomsnitt. Utfordringen jeg synes det kommer tilbake hele tiden er «Hvordan formidle alle disse tallene slik at alle forstår dem?»
Nå i innspurten begynner det å bli på detaljnivå, og der kræsjer det en del. For eksempel skriver jeg >30 i grafen min, og regner med at man vet at det betyr «mer/flere enn 30». Hvis jeg skal begynne å forklare det blir det så mye unødvendig, men samtidig er det jo viktig for meg at leserne forstår det som står.
Et annet eksempel er at jeg kaller «10–15» for et intervall. Sånt blir det blyantkluss i margen fra veileder av: «Intervall betyr mellomrom». Ja, okå, intervall betyr mellomrom i dagligtalen og i musikken. I matematikken derimot, betyr det faktisk akkurat det jeg sier. Det betyr alle de reelle tallene mellom 10 og 15.
Sensor for oppgaven kommer mest sannsynlig til å tenke som veileder (som tross alt er en sabla smart førsteamanuensis), men sånt kan man jo ikke ta hensyn til? Å spå nivået på mottaker viser seg å være det vanskeligste i hele masteroppgaveskrivingen (skal jeg forklare hva AFP er? Lesesirkel? Median?) På twitter ble det kjekt uttalt «Du kan aldri forklare for mye i en masteroppgave!» Vel. Det er feil. Hvis jeg begynner å forklare «bøker er en tekstsamling…», «Statistikk betyr å samle mange tall» regner jeg med at leseren er en idiot. Ingen blir glad av å lese noe som antar at de er idioter. Og selvfølgelig må jeg forklare en god del begreper. Men hvilke, hvilke?
Det merkes vel knapt på denne posten at det nå er to TO! uker igjen til jeg leverer masteroppgaven? Ikke noe stress å spore her, nei? Supert. Pust inn, pust ut. Gjenta etter behov.
