gleden ved grammatikk
Jeg holder på med en stor språkvaskingsjobb for tiden, som stresser meg ganske mye. Heldigvis er det lyspunkter også – særlig hvis man er språknerd.
Jeg lo for eksempel høyt av
De snakker om endringer som oppstår når de tror at de kan få det til, og minner de ansatte på at dette er en evigvarende prosess, og at de aldri må stoppe og lytte til hverandre.
Lytting har vært såpass viktig i resten av boken at jeg skjønte at noe var galt. Det er rett og slett en og/å-feil. Deltakerne skal ikke «aldri stoppe eller lytte», men de skal «aldri stoppe å lytte».
Setningen ble kraftig omformulert.
Tidligere i manuset ble en underlig behandling av våpener beskrevet. Det viser hvor vanskelige metaforer kan være.
Å tenke på å gjennomføre en vanskelig samtale er som å holde en håndgranat i hånden. Den gjør skade om den kastes løst eller fast, eller om den er dyppet i sukker.
Whaaat? En håndgranat dyppet i sukker? (for den saks skyld, en vanskelig samtale dyppet i sukker?) Jeg spurte på Twitter om det var et ordtak jeg ikke kjente til, og resultatet var avvisninger av uttrykket og et løfte fra Sonja om å begynne å bruke det. Kandiserte våpen FTW.
