borettslagsmøte
I borettslaget vårt har vi en gal kattedame. Bortsett fra at hun har hund.
Første gang jeg traff henne, stod hun og veivet med et brev utenfor vinduet vårt, og fortalte at det hadde ligget på bakken. Da vi så på navnet, sa hun «Men han bor jo i B-oppgangen, jeg legger det i postkassen hans!»
Andre gang jeg traff henne, var da hun ringte på døren min midt på blanke formiddagen og lurte på om det var min barnevogn som stod utenfor, for i så fall stod den altså i fare for å bli stjålet. Jeg sa at jeg ikke hadde noe barn, og ikke visste hvem som eide den, hvorpå hun begynte å fortelle om hun som bor i oppgangen vår som akkurat hadde fått baby – hadde vi ikke hørt skrikene?
Det begynner å demre for meg at gale kattedamen har mer oversikt over borettslaget enn de fleste.
Tredje møtet mitt med henne var da hun rundet hjørnet idet vi skulle låse oss inn lørdag kveld. «Vokt Dem for hunden!» sa hun da hunden hennes satte kurs for føttene våre. Så fniste hun, og vi også. Hunden hennes ser nemlig omtrent ut som den til venstre her.
Så snakket vi i fem minutter om det ikke var kaldt for en så liten hund i 20 minusgrader, hun fortalte at den faktisk sov frivillig på balkongen og så ønsket vi hverandre en god kveld.
Nå begynner jeg å like gale kattedamen ganske godt. Tenker bare at det er lurt at vi har dekket til vinduene…