blåtirsdag
Det har vært en stor helg for en liten rust. Fredag ettermiddag lurte jeg meg med på Fysikkforeningens grilling av helgris, ble alvorlig solbrent og fikk yndlingsmedisineren på besøk fra Bergen.
Så opprant endelig lørdag kveld, med min fjerde offisielle Grand Prix-aften, komplett med stemmeskjemaer, chili con carne og 18 gærninger proppet foran teven i skjønn forening rundt en av Europas sprøeste arrangementer. Selv hadde jeg Sverige og England som favoritter, men det var det åpenbart ingen andre som hadde, og de sammenlagte stemmene fra husstanden gikk til Tyskland og Island i stedet for.
Og 17. mai bruker jeg stort sett bare på å springe rundt i ren fryd og vifte med flagg. Jeg fikk med meg barnetog, avsynging av nasjonalsanger hos farmor og farfar, lunsj på Kaffistova med utvidet familie, tattoo i Gardeleiren med svigerfamilie og grilling i Bærum med gode venner og altfor mye mat.
På mandag lå jeg helt stille. Leste såvidt to-tre sider pensum. Prøvde ballkjolen min. Knep igjen øynene og drømte om sommerferie.
