that afternoon, it had me thinking…
Jeg har Sex and the City-maraton. Jeg gråter når Aiden frir, jeg gråter når han drar sin vei («If you do or say one more nice thing… I can’t watch you leave… Could you just shut the door?») og siden tevetittingen foregår i stuen, lurer jeg samtidig guttene jeg bor sammen med til å følge med. Sigurd, stakkars, får også referatet av dagen min når han legger seg: Jeg fikk lest en hel artikkel av Homi Bhabha i dag, men Trey er sånn en dust, og Charlotte er nesten like ille! Og så sa jeg at vi skal spise påskemiddag med farmor og farfar. Hvorfor ser hun ikke at Steve er fantastisk? Jeg er så glad i Miranda!
Og siden det er fredag. Og siden jeg har sett altfor mange Sex and the City-episoder, og derfor har fått et litt ubalansert syn på hvor lov det er til å sikle på vakre menn, så må jeg bare poste bilde av en av Norges kjekkeste menn. Og en bamse.
Jeg er faktisk litt usikker på om jeg er mest forelsket i Trond-Viggo eller Reidar Hjermann. Jeg må ha et høyst tvilsomt elektrakompleks når det kommer til barneombud!
