alt var verre før

Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt på lesesalen, men jeg kan innrømme at det skjer av og til. I dag, for eksempel, fniste jeg så høyt at flere måtte snu seg for å sjekke hvilket kompendium det var jeg hadde snuten i.

Jeg leste om elektronisk litteratursøkning. I utgangspunktet ikke så fryktelig festlig, og det var helt klart også faglig tyngde i det jeg leste, men ulempen var at det var fra 1997. Min favorittpåstand herfra var «Det er ikke mulig å si hvorvidt elektronisk eller manuell litteratursøkning er best.» – nei, det er klart, Internett er stort og skummelt. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at man via UBO skrev ut henvisninger, faxet dem til Universitetsbiblioteket, hvorpå de postet boken tilbake. Knisfnis!

Okei, det er ikke bare Internett-beskrivelsen som blir festlig («En rekke datamaskiner kan være knyttet sammen i et nettverk.), også andre formater hadde sin storhetstid for tolv år siden. CD-ROM, for eksempel! Leksikon på CD-ROM, det er fremtiden. Selv tror jeg ikke jeg har sett en CD-ROM siden milleniumsskiftet, men for all del – Universitetet i Oslo ser det tydeligvis nødvendig å gjøre mitt kompendium dyrere ved å trykke opp slike artikler i 2009.

Men greit, jeg fikk en god latter. Og artikkelens siste setning var dråpen som fikk jeg til å blogge. Ja, forresten, apropos blogging – før var «begrepet Homepage eller hjemmeside er viktig her [på World Wide Web]. […] Norske biblioteker benytter denne teknologien.» Ahaha! Gi meg et minutt til latterpause! Men som sagt, sistesetningen maner til ingen panikk, Internett æ’kke skummelt, egentlig, fordi «[…] du kan be om hjelp på biblioteket til å få søket ditt på diskett.»

Vi er i trygge hender.