forrett
Samboerskapet har så langt gått veldig bra. Vi hater hverandre veldig sjelden, stryker hverandre på ryggen desto oftere, og hver av oss godter oss innbitt når man kan ligge i sengen lenger enn den andre stakkaren. Skadefryd er en viktig bestanddel i et forhold.
Men nå har influensaknyttneven slått Sigurd i ansiktet, og han ligger strakt ut og forsøker å overleve.1 Som den gode viv jeg er, satte jeg meg ned på sengekanten da jeg kom hjem fra Universitetet og leste enda et kapittel fra Mummipappa på eventyr. Deretter gjøv jeg løs på kjøkkenet med mel og helmelk, og en grandios plan om på lage verdens beste pannekaker. Jeg er faktisk veldig flink til å lage pannekaker, men innser at den første pannekaken aldri blir perfekt. Okei, så den kan kastes. Men når andre, tredje og fjerde pannekake også kollapser i røregugg og en mystisk stekeos, blir det for mye for meg. Jeg spruter mine premenstruelle tårer utover røre, røregugg, veggen i gangen og slenger meg i sengen for å sprute inn i en pute. Siden jeg lot platen stå på, måtte influensa-Sigurd, straks han forstod situasjonen, kaste på seg klærne og se om han kunne redde verket og helst ikke smelle i gang brannalarmen,
Han klarte også å steke en røreguggklump, og dette tok vi blåbærsyltetøy på og angrep med hver vår gaffel. Så gikk jeg på Ica og kjøpte samboerskapets første frossenpizza. Husmorideal – Kristin: 1-0.
—
1. Det var før jeg kom tilbake fra butikken og fant ham entusiastisk foran xboxen…
