jeg vet det går bra til sist
I dag er jeg optimistisk igjen. De siste to månedene har vært litt mistrøstige, siden innflytningsdato egentlig var 1. november. I dag er det 11. januar, og flytteinfernoet begynner endelig å gå mot slutten. Jeg har redd opp sengen og stablet bøker inn i bokhyllen, ignorerer de siste banankassene og lurer på hvor jeg har gjort av toalettvesken og ukulelene. Innen kvelden håper jeg at doen er montert. At dusjen eller vasken ikke er på plass tar jeg ikke så tungt – jeg har luktet vondt før.
Optimismen var tidlig på plass. 05.00 i dag våknet Sigurd av at jeg høylydt sang «Fort og fort og fort og fort for vi må hjelpe Askepott, det går så fint når vi er sammen, d’er bare fryd og gammen!» Så hadde jeg visstnok sukket fornøyd, snudd meg over på siden og sovet videre. Jeg er sannelig ikke helt sikker på min mentale helse i søvne.
Tilbake til leilighetstemaet, så sitter jeg altså på nyoppredd seng og er ganske fornøyd. I stuen vår sitter en døv asiatisk kvinne og surfer på nettet. På kjøkkenet surrer huseier rundt uten noen synlige arbeidsoppgaver, og for fem minutter siden kikket det en polakk inn av vinduet mitt. Det er en lettere absurd opplevelse, men Børge (kjempekosepinnsvinet mitt) og jeg er fortsatt optimistiske. Stay tuned, med dette tempoet kan det hende at det blir innflytningsfest før påske!
