stygt
Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å bli konstruktiv sint. Så kunne jeg notere navn og nummer på telefonselgere som begår grove overtramp, og henge dem ut i offentlig presse og sende lange brev til sjefene i bedriften.
I flere dager har noen forsøkt å få tak i mamma for å selge henne et eller annet. De ringer selvfølgelig bare på dagtid, da den eneste som er hjemme er meg. Jeg fortalte dem tre formiddager i forrige uke at hun ikke var hjemme – men hun forsvinner jo ikke fra listene deres likevel. De siste gangene de har ringt, har jeg bare sett nummeret, og latt være å ta telefonen. Det gjorde jeg også da de ringte i går kveld, og bare Sigurd og jeg var hjemme.
Sigurd derimot, han er det mer tak i. Han tok telefonen og sa hallo, og svarte at mamma ikke var hjemme. Og det var da denne fjotten spurte om han var pappa. Telefonselgeren brukte pappas navn. Pappa har vært død i to og et halvt år, og hadde reservert seg mot telefonselgere i tre år før den tid igjen. Han står ikke lenger i Folkeregisteret, Telefonkatalogen eller andre offentlige registre.
Det var ikke den stakkars telefonselgeren i den andre enden som skulle fått kjeften som fulgte, det var sjefen hans. De som sitter med arkiver med informasjon som ikke oppdateres.
Vi rakk ikke å notere nummeret. Det kom aldri til at de sa hvem de ringte fra. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå. Kanskje har de nå slettet navnet hans – uten å gjøre noe med prosedyrene?
