sportsfantomet
Vel, jeg innser at det kanskje er litt skrullete å bli glad når innebandyballen treffer meg med full styrke i hoftekammen og jeg senere blir løpt ned av en tometersmann i full fart – men så hjelper det også veldig på egen troverdighet å ha synlige idrettsskader. Hah! kan jeg si til alle som tror at Kristin er til sport som en fisk til en sykkel – jeg har skrubbsår på albuen og blåmerke på magen og er ganske øm i føttene.
Nå vil kanskje de som var til stede fort komme strømmende til for å fortelle at jeg ikke var banens flinkeste eller raskeste, men det får så være. Jeg hadde glemt joggesko, og ikke minst hadde jeg glemt hvor glatt et gymsalgulv er, så til slutt beregnet jeg skliradiusen og stoppet å løpe to meter før målet. Da gikk alt så meget bedre, og jeg skåret faktisk mitt lags eneste mål på halvannen time. Vi hadde ikke de største sportslige prestasjonene på vår side, kan du si, men vi tok det igjen på godt humør og fine tabber.
