annerledes

I forbindelse med Den Gyldne Q skrev Sonja at denne bloggen fikk henne til både å le og gråte. Det har gitt meg noe å tenke på – for det er lenge siden jeg skrev noe som var til å gråte av.

Det er snart to og et halvt år siden pappa døde. I etterkant skrev jeg flere poster om savnet og sorgen, men nå begynner det å bli veldig lenge siden siste post. Hvorfor er det slik? Savner jeg ham mindre, tenker jeg ikke på det lenger? Har jeg ingen nye tanker?
Svaret er selvfølgelig nei, jeg tenker mye på dette fortsatt. Men jeg sørger ikke lenger på den akutte, heseblesende måten som jeg måtte gjøre det de første månedene. Sorgen har på en måte blitt mer privat – den er blitt en del av det jeg er. Og all den tid jeg har en personlig blogg, jeg har ikke tenkt å skrive mine private tanker som i en dagbok.

Men det er likevel viktig å skrive om sorgen, det har vært viktig for meg, og jeg vet det har vært viktig for flere lesere. Sorgen har gjort noe med meg, og jeg håper at den kan gjøre noe med andre, uten at de trenger å gjennomleve det samme. Det er mulig å gi pappaen sin mer oppmerksomhet uten at han er død. Men kanskje trenger man å høre om andres døde pappaer for å skjønne hvor viktig det er å svare på e-postene og fortelle ham hva man holder på med?

Noen situasjoner er likevel vonde, og ikke så private. Kanskje skal jeg bli flinkere til å skrive om dem. Jeg tror dette kan gjelde mange, selv om heldigvis ikke alle opplever det vonde jeg har gjort.

For eksempel gråt jeg da Sigurd skrev tale til sin fars femtiårsdag. Mange ler av slik jubileumstale- og sangskriving, men altfor få tenker over at det kan være siste gangen du gjør det før du gjør det på minnesamværet. Det er verdifullt å få fortelle mennesker ting i anledning store dager, uansett om det er en sang med haltende rim. I 80-årsdager kan det spøkes med at «det er hyggelig å samles i en slik anledning», men det er nærmest ingen slik bevissthet rundt 30-årsdager og brylluper. Plutselig får du en murstein i hodet. Du trenger ikke leve hver dag som det var den siste, men det er viktig å tale i jubileer som hvert jubileum var det siste.

—
Tidligere om temaet:
04.2006 – Dagen etter
04.2006 – To dager senere
04.2006 – Fem dager senere
04.2006 – Seks dager senere
04.2006 – Begravelsen
07.2006 – Bursdag
08.2006 – Som student
10.2006 – Et halvt år senere
03.2007 – Tekniske detaljer
04.2007 – Skjærtorsdag
06.2007 – Kvalm av glede
11.2007 – Sorte menneskehull