oslonian information
Jeg lover å komme med en lang og utdypende post om folkeslag i Norge, men enn så lenge må jeg få gå løs på amerikanerne. Jeg ELSKER amerikanske turister i Norge. De er dumme som brød, men utrolig kule. Dessuten kommer de i svermer hver gang et cruiseskip har lagt til kai, og siden de tar én skandinavisk hovedstad om dagen, er det ikke rart de er litt forvirret.
I dag kom det to hvithårede damer og skulle til Vigelandsparken. Det skal selvfølgelig alle turister, men disse visste allerede veien:
We’re taking bus 12! Where does it leave from?
Så brukte vi fem minutter på å snakke om trikken og alle dens magiske muligheter, og hvordan den overhodet ikke er en buss. Det forhindret selvfølgelig ikke damene i å omtale den som bus 12 hele samtalen, men det gjorde da ingenting.
Deretter gikk det opp for damene:
We’re gonna need… Oslonian money?
Jeg forklarte dem at vi bruker norske kroner, og etter å ha regnet litt på dollarkurser fikk vi vekslet så mye at de hadde til trikkebillett og iskrem. Dette måtte jeg gi dem i småmynt, for at de skulle kunne dele rettferdig, noe som tok et halvthundreår, men i grunnen var ganske koselig. Amerikanere er som sagt ålreite dyr.
Etter en lengre samtale, mye rolig forsikring fra min side om at det er enkelt å ta trikken og at sjåføren veksler og snakker engelsk, pakket de sammen tingene sine og gjorde seg klare for eventyr. Men gå helt gjorde de ikke før etter denne replikkvekslingen:
– So, did you learn English in school?
– Yes.
– Oh, amazing, it’s so good!
– Eh, thank you (sa jeg og tenkte på at engelskuttalen min er nok ikke Norges beste)
– You must’ve had a very good teacher!
– Oh, eh.. (sa jeg og tenkte på Ester, Håvar, Øyvind og Øystein som alle har forsøkt)
– Thank you SO much! You’ve been SO nice! We love this country!
– Norway.
– Yes!