on fire
Pinseferie med familien ble forvandlet til hyttetur med kjæresten da mamma med følge pakket snippesken for å reise hjem til arbeidsliv, og Sigurd og jeg kunne få et døgn ekstrapinse på vår egen øy, med ingen andre mennesker så langt øyet kunne se. Hurra! Vi kunne ha sprunget rundt nakne og hylt, og gjort akkurat som vi ville og lagt oss så sent vi bare kunne, de voksne var jo vekk! Vi kunne ha spist så mye godteri vi ville, hadde det ikke vært for at det ikke var kjøpt inn noe særlig godteri. Derfor spiste vi opp godteriet til kusinene mine. De er mellom åtte og tretten år.
Men så går det som det må gå når de voksne er borte. Vi skulle lage middag, og etter en diskusjon om hvem som skulle hente ved og hvem som skulle lage middag (K: «Jeg kan hente ved.» S: «Men jeg vil hente ved.» K: «Okei. Men da faller vi veldig inn i gamle kjønnsroller.» S: «Neinei, så lenge jeg ikke tar det for gitt at du skal lage middagen, går det greit.») stod jeg og rørte flittig i Pasta di Parmaen.
Jeg rørte fint til jeg tok i for hardt, og én desiliter kokende væske la seg på venstrehånden min. Det gikk sikkert i overkant av sekundet før jeg fikk puttet hånden i iskaldt vann, tårene spratt, og resten av den kvelden måtte jeg sitte med hånden i en kjele med kaldt vann for å ikke dø av forbrenningssmerter. Hurra for kjæresteferie, altså. Og så kom natten, og det gjorde fortsatt vondt, så da måtte venstrearmen henge ut av sengen og ned i nevnte gryte, og nå har jeg et større rødt felt og det gjør vondt hver gang jeg kommer borti noe der.
Hva kan vi lære av dette?
1. Ikke bruk ovnen uten tilsyn av voksne.
2. Innlagt vann på hytter har absolutt sine fordeler.
3. Man blir ganske kraftig forkjølet av å ha en hånd i kaldt vann en hel natt.
4. Det er ikke spesielt digg å sole seg med kraftige forbrenninger.
5. Men man gjør det likevel.
6. Jeg har flere sår og arr og skrammer enn Sigurd, og er altså mer mann enn han er.
