Research gone bad

Jeg skriver barnebok. Hvis redaktøren har rett (og den damen tror jeg faktisk aldri har feil. Åhhhh som jeg elsker gode redaktører) kommer den ut våren 2019. Det fortalte hun for en uke siden, og siden har jeg vært i en blanding av lykkerus og arbeidsrus. Samfunnet vårt har lett for å se ned på arbeidsnarkomane som setter jobb foran familie, men jeg gjør det jo selv, jeg lengter hele tiden etter å få fortsette redigeringen. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger som gjør at jeg kan hamre løs på manuset.

Jeg begynte å skrive i fjor sommer. Jeg husker jeg satt i feriehuset vi hadde leid i Danmark sammen med mange andre, og skrev den sentrale scenen i boken. Jeg skrev og skrev, og disse kapitlene er lite endret fra førsteutkastet. Etter det måtte jeg skrive meg frem til denne dramatiske scenen, og jeg måtte skrive meg ut av den. Så det har jeg holdt på med det siste året, mer eller mindre. Jeg sendte for første gang til redaktør i januar, og fikk gode tilbakemeldinger å jobbe med. Jeg stappet inn masse ting både hun og jeg var misfornøyd med, og i mai/juni/juli røsket jeg ut alt og puttet inn andre, bedre ting. Nå er historien på plass. Håper jeg. Og det sa redaktøren min på fredag. Hun sa at nå skal jeg bare jobbe på som bare det.

Jeg er en slurver av natur, og har bare skrevet i vei med en cirkaforståelse av mange av konseptene i boken. Sånn må det jo være, hvis ikke ville jeg aldri kommet av flekken. Men nå som jeg faktisk skal gi ut dette her, må jeg vite hva jeg holder på med. Jeg må sjekke om alle småting holder vann:

  • Hvor vanlig er etternavnet familien har?
  • Hvordan ser lego-badetøy ut?
  • Hva var egentlig den Tysfjord-saken?
  • Hvordan underviser lærere samfunnsfag for femteklasse?
  • Kan man avsløre løgnere på kroppsspråk?
  • Hva er den Harry Potter-formelen som får deg forvirret?

Alt dette er smått. Det er elementer som dere forhåpentlig ikke vil merke at jeg har undersøkt. Men en stor greie er at lillesøsteren i boken har en kromosomfeil og flere sykdommer. Hvis jeg har gjort feil med Warhammer 40k-referansene (garantert) får jeg noen sinna nerder på nakken. Hvis jeg gjør noe feil med dette, føler jeg at det er respektløst overfor familiene som det angår. Det har vært så sterkt å researche, trykke på alle bildelenkene for å se, forstå og sette seg inn i hva det betyr for hverdagslivet i en familie. Og jeg gjør det bare for en fiktiv karakter. Jeg tenker på og heier på alle foreldre som gjør det for levende barn.

Så da sporet jeg av researchen. I stedet for å klare å skrive de vanskelige scenene jeg nå skal gjøre, fortsetter jeg søkingen på andre temaer. Det har gått helt av skaftet. Klassisk tegn på at ting er litt mye for meg, er søkehistorikken min slik:

  • mobildeksel med paljetter som skifter farge når man stryker på det (flip sequin heter det)
  • og flip sequin-stoff til å lage klær i (!!!!)
  • historien bak Funkygines første ektemann
  • a1s reunion-turné (HVORFOR KOMMER DE IKKE TIL NORGE)
  • heter egentlig Udyret noe annet enn Udyret? (nei)
  • hvem er Idris Elba
  • Hvor er Eileen Eriksen nå

Så. Det skal nok bli bok. Internett skal bare saumfares litt mer først.