Hva jeg leste: Juni

Juni ble en lesemåned. Mye handler om at jeg leste mange korte bøker – 5 diktsamlinger og 2 fanziner på under 50 sider – men det handler også om at jeg kom inn i tempo. Alt jeg gjorde var å lese. Jeg prøver å dra frem eBokBib, altså biblioteket på telefonen, når jeg får sjansen. Jeg har abonnement på Fabel, lydbokappen til Lydbokforlaget, og startet prøveabonnement på Nextory, en svensk variant med lydbøker. I tillegg har jeg funnet igjen kindlen min, og har selvfølgelig papirbøker rundt meg. Kort og godt: Ved å marinere meg selv i bøker får jeg sjansen til å plukke opp noen her og der.

Her er kort og godt hele listen:

  • Jente med dødningehode – Mona Høvring 05.06
  • Camillas lange netter – Mona Høvring 05.06
  • Mottakeren – Erling Kittelsen 08.06
  • Du bestemmer deg for at dette er et minne – Marianne Teie 09.06
  • Bergen – Anja Dahle Øverbye 12.06
  • Min mor sier – Stine Pilgaard 12.06
  • Berge – Jan Kjærstad 14.06
  • Allmenn teori om glemsel – Jose Eduardo Agualusa 18.06
  • De kommer att drunkna i sina mödrars tårar – Johannes Anyuru 22.06
  • Ski-fi – Jenny Jordahl 23.06
  • Simon vs the homo sapiens agenda – Becky Albertalli 26.06
  • Om hvor langt det er til Ullern – Cecilie C Østreng 27.06
  • Brev til ledelsen – Dan Andersen 28.06
  • Jannikeevangeliet – Marjam Idriss 30.06

La meg si noe om den siste boken: Den overrasket meg. Jeg leste den fordi jeg traff Marjam på debutanttreff på Lillehammer, og likte henne. (Det gjelder forøvrig en urovekkende mengde (9) av disse bøkene: Bøker av folk jeg skulle treffe, har truffet eller pleier omgang med.)

Jannikeevangeliet var en sår og sterk bok. Jeg fikk virkelig røsket i hvordan jeg tenker om andre mennesker. Den handler om Jannike, som dømmer seg selv hardt for at hun ikke stepper inn i en vanskelig situasjon. Det fører til at hun bryter med lillesøsteren sin og isolerer seg. Denne historien var fin, men det var likevel historien om Layla som kommer til å sitte. Layla er asylsøker og lesbisk. Hun opplever en usynliggjøring som er så smertefull å lese om. Det er så tydelig hvordan disse to minoritetsrollene kræsjer og gjør det nærmest umulig for Layla å få fotfeste.

Boken anbefales altså på det sterkeste, og særlig i etterdønningene av Pride.