Hvordan går det med den treningen?
I 2013 blogget jeg om at jeg hadde begynt å jogge. Hva er status i dag?
Vel, jeg er ikke egentlig i merkbart bedre form. Jeg er superstolt av at jeg jogget 10 kilometer under Oslo Maraton. Ikke fullt så stolt over at jeg datt helt ut av treningen etter det. Så kom sommersesongen 2014, og siden sykling er den raskeste måten å ta seg jobb-barnehage-hjem på, så syklet jeg faktisk 15 kilometer om dagen de fleste dagene. Håper å ta det opp igjen når gatene blir bare, himmelen lysere og temperaturen mer levelig.
Men jeg har begynt å trene igjen. Jeg har gått på en smell, og min særs jordnære lege forteller at den eneste måten å komme seg ut av sånt på, er å komme seg i aktivitet. Den enkleste måten for meg er faktisk jogging. Så jeg har faktisk trent nesten hver dag de siste to ukene. Ikke mye, jeg sier gjerne «Ring politiet hvis jeg ikke er tilbake om 20 minutter!» når jeg går ut døren, men jeg gjør det faktisk.Jeg er ikke sikker på hvor mye det hjelper, men jeg får bedre samvittighet av det. Og dårlig samvittighet er min akilleshæl.Etter femmila på søndag fikk jeg et nytt motto.
Hvis en kødd som Northug kan klare den spurten, skal vel en bra dame som meg klare 20 minutter jogging!
Det funker faktisk, jeg tenker på Northug (som jeg virkelig synes er helt uspiselig) hver gang jeg vil spise sjokolade i stedet for å trene (=hele tiden), og så tenker jeg at dette gjør jeg for å hevne meg på ham.