Sanger jeg setter pris på
1. Siden siste marsjoppdatering (altså aldri) har Norges kor og korps fått sin egen marsj på bestilling fra Stortinget. Den er ganske tradisjonell, jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes, men uansett bør man vel bare lære seg å like den først som sist, for denne skal vi få høre neste år i hopetall!
Uansett, høydepunktet er at forfatter og komponist er fra Sarpsborg, og da verket hadde urfremføring var det et særpisk kor som sang. Det klarte de utmerket, og da andre vers trådde i kraft jeg holdt på å kose meg glugg i hjel. «som stiger taktfast opp fra folket,» synger koret, og avslører med en L sin herkomst. Hør hele sangen her, andre vers begynner etter 45 sekunder.
(Apropos til denne historien er da Lillerusten sto i kor med flere hundre andre for å øve på «Glade jul», de kom til siste vers og synger Sa-alig fred… Dirigenten avbryter alle: «HVEM er det som synger østfold-L?»)
2. Det andre jeg koser meg med er «Den norske sjømann». Den sangen synger jeg én gang i året, på 17. mai, og jeg elsker den. Andreverset er spesielt lystig:
Her er et folk i krig
for livet uavlatelig –
/: med dyre mannefall
i kampe uten tall. :/
Det som er dagligdags,
det nevnes ikke nettopp straks,
/: og titt er ingen med
som bringe kan beskjed :/
Hvis du skal tonesette dette diktet av Bjørnstjerne Bjørnson, så har du noen stilvalg å gjøre. Jeg ELSKER at resultatet av dette valget er den lystigste melodien på den andre siden av milleniet. Ingenting som å synge «mannefall!» på denne måten. Her er den eneste innspillingen jeg har funnet (du kan spole 40 sekunder ut i filmen)
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ISKHt5Bch1U?rel=0&w=420&h=315]
Eller, kanskje det eneste morsommere enn «mannefall!» på lystig melodi er å synge «mord og vold og grov tortur» på lystig melodi, slik vi gjør i Otto Nielsens vise «He is dead». En av mine favoritter. Men jeg har ikke funnet noen innspilling av denne tilgjengelig på nettet. Det ække like gøy å lese teksten. Kommer tilbake med mer hvis jeg snuser den opp.