Pungdyr og andre skapninger
Siden sist jeg skrev her har jeg (med mye hjelp) laget en helt flunkende ny baby med små ører, små tær og store øyne. Det er klart det gjør noe med deg. For min del er jeg veldig lykkelig for at flere av hobbyene mine lar seg utføre fra sofaen: Lese, høre podkaster, surfe på nettet, se på teve. Det blir mye sofasitting når du skal få nok mat i et lite nurk.
Akkurat nå satt jeg og så Mitt liv som kalkun (tilgjengelig til mandag), en dokumentar jeg hadde tatt opp. (Apropos: Opptaksboks er helt AVGJØRENDE når du har liten baby. Tidspunkt du har til å se på teve: Formiddager når mannen er på jobb. Tidspunkt interessante programmer sendes: Etter at du har lagt deg.) Tilbake til historien: Dette handler om en amerikansk bonde som ruger ut 16 kalkunkyllinger og blir mammaen til kyllingene. I begynnelsen er det en fin sekvens hvor kyllingbabyene blir født og hakker seg ut av skallet.
Det er ikke til å komme bort fra at jeg registrerer hvor lett denne prosessen er for mammakalkunen. Her er det bare å sitte og se på mens babyen gjør all jobben! Oss pattedyr har det ikke så enkelt. Kanskje vi skulle lagt egg, tenkte jeg. Men så tenkte jeg på at jeg skulle passet på et egg i et halvt år… Sitte inne og passe på det hele tiden? Eller være livredd for det når det er med på fest? Gravidmage var litt upraktisk, men det hindret meg i alle fall ikke fra å leve et normalt liv.
Nei, vi skulle vært pungdyr, tenkte jeg. Føde et lite foster, svuppe det opp i magelommen vår til det er klart for å møte verden. Det er praktisk, tenkte jeg.
Så tittet jeg ned på magen, der Ellinor ligger og sover i bæresjalet. Bæresjalet hun ligger i timevis hver dag. Jeg trenger kanskje ikke drømme om å være pungdyr lenger.
4. april 2013 @ 9.47
hei kristin!!!! så gøy at du også blogger. moro å kunne følge hverandre på denne fronten også, ta gjerne en titt på min også. http://cathrine84.blogg.no.
så nydelig frøkna er 🙂
klem cathrine.
4. april 2013 @ 10.11
Takk for tips, Cathrine! Der skal jeg følge med. Og så skal jeg prøve å blogge mer, slik at jeg «blogger», og ikke bare «blogget» 🙂
4. april 2013 @ 9.47
Livet som pungdyr er (også, i all trøttheden og ammetåga) fantastisk, og fordelen med «udlagt pung» er at pappaen også får denne opplevelsen! ;-D
4. april 2013 @ 10.15
Ja, sjalet er redningen! Og det var pappaen her som researchet alt rundt sjal, så han har virkelig fått båret! Udlagt pung høres ut som en sygdom, men det er en trivelig sygdom! (Jeg vil så gjerne bruge blaude konsonanter når jeg svarer deg, jeg er tross alt kvart sørlending med morfar fra Hægebostad. Du får bære over med eventuelle feil!)
4. april 2013 @ 20.32
Artig å se at du blogger igjen! Jeg driver med stort sett det samme som deg om dagen, og skriver under på at opptaksboks og bæresjal er alfa og omega!
6. april 2013 @ 10.57
Takk! Jepp, sitter akkurat nå med bæresjal og opptaksboks igjen, faktisk 🙂
6. april 2013 @ 12.56
Kommer ikke over hvor nydelig jente dere har fått:)
7. april 2013 @ 22.27
Bæresjal er genialt. Og små kengurubabyar er fine. Plutseleg er dei for store til å ligge stille i eit sjal.
12. april 2013 @ 22.11
Gleder meg til hun blir større, men åh… Det blir trist når hun ikke skal ligge timesvis tett inntil meg også!
12. april 2013 @ 15.30
Gratulerer med en fin jente med et veldig fint navn (såpass fint at jeg prøvde meg på det her hjemme, men ble ettertrykkelig nedstemt av han med vetorett. Kanskje like greit, sånn i ettertid, siden det viste seg å være en gutt). Gleder meg til å følge deg igjen 🙂
12. april 2013 @ 22.10
Takk! Jeg er også veldig glad i navnet – og ikke minst jenta som har det 🙂 Men det egner seg nok ikke så godt som mannsnavn, nei. Hyggelig at du vil følge med her!