Og et sted skal man bo

– Javel, vi kan gå og gi millionene våre til noen andre, vi.

Vi sa det ikke, men det var det vi tenkte da vi hadde budt 50.000 over takst i en leilighet det ikke ble budkrig. Selger ville ha 200.000 over takst, hvis ikke solgte han ikke (selv om prisantydning var 10.000 under takst.

Vi har det ikke travelt med å finne ny leilighet, vi har bare begynt å vandre på visninger slik at vi kan slå til hvis vi finner drømmeleiligheten. Så det er rett og slett his loss.

Jeg kan forstå at leiligheter må koste penger, men jeg kan ikke fatte og begripe at vi kan ha en boligpolitikk som gjør at boligprisene eksploderer på denne måten. Jeg er skeptisk til at det streikes for bedre lønninger og at det ikke streikes for et mer rettferdig boligmarked som ikke rammer unge, enslige, folk uten nettverk som stiller opp, aleneforsørgere. Boligmarkedet nå favoriserer par i godt voksen alder på en slik måte at jeg blir kvalm.

Jeg var ikke tatt ut i streik, og jeg er fornøyd med lønnen jeg har. Og jeg kan gi millionene mine (bankens millioner) til noen andre.