– Barnelitteratur har eigenverdi

onsdag, mars 30, 2011 21:04.

Jeg ble intervjuet i Bergens Tidende på mandag, og jeg synes rett og slett dette er kampskriftet mitt i barnelitteratur. Det er så bra! Takk til Siri Økland, flink journalist. – Barnelitteratur har eigenverdi Utviskinga av skiljet mellom barne- og vaksenlitteratur kan gå ut over barnebøkene, meiner norsklærar. – Barnelitteraturen har ein eigenverdi. Den bør koma ut på eigne vilkår utan at den treng venda seg til vaksne lesarar, meiner Kristin Hamran Storrusten. Ho underviser i barnelitteratur på førskulelærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo. Vaksne styrer – Det er vaksne som lagar, sel og kjøper barnelitteratur. Vaksne kjøper det dei blir tiltrekt av, og eg er redd den vaksne lesaren skal bli viktigast innan allalderlitteraturen. – Ser du nokon positive sider ved denne sjangeren? – Dei siste åra har det kome ut mange gode slike bøker. Dersom fleire vaksne får lyst til å lesa høgt for barn fordi dei liker bøkene sjølv, er det bra. Ufortent Storrusten meiner vaksnes oppvurdering av bøker med fleire lag til fordel for bøker med eitt tydeleg barneperspektiv, har gått ut over f.eks Anne Cath Vestly. – Astrid Lindgren har fleire nivå i bøkene sine, slik som i "Mio, min Mio" og "Brødrene Løvehjerte". Mange vaksne set derfor Lindgren framfor ein forfattar som Vestly. Ho blir avfeid som enkel, og dette er ufortent. På barnas premissar Begrepet allalderlitteratur set eit kunstig skilje mellom barn og vaksne som lesarar, meiner Storrusten. – På kva måte er dette uheldig? – Når vaksne får noko ut av ei barnebok, blir den kalla allalderlitteratur. Dette blir brukt som eit honnørord, men kvifor kan me ikkje berre seia at me liker ei barnebok utan å setja ein eigen merkelapp for vaksne på den? Ho trekk fram "Bukkene Bruse på Badeland" av Bjørn Rørvik som eksempel på ei bok som er morosam også for vaksne utan at den har eigne referansar for dei. – Det finst mykje god barnelitteratur som ikkje skriv inn ein vaksen lesar. La oss snakka om barnelitteratur på barnas premissar.

jeg pusser opp

mandag, mars 14, 2011 14:34.

Jeg pusser opp for første gang i mitt liv – jeg har jo malt både lister og vegger tidligere, men det har alltid vært som medhjelper. Nå kjøpte jeg min egen skrape på malebutikken, nå skal jeg skrape en hel kjøkkenvegg fri for tre lag med uglybugly maling før jeg skal finne den helt riktige blåfargen og male den blå. Det blir så fint. Jeg trodde først at jeg skulle male hele kjøkkenet. Nå har jeg skrapt under en halv kvadratmeter vegg på litt over en time, og jeg tror det blir en kontrastvegg. Det er jeg ganske sikker på. Og så hører jeg på P2. Jeg hører på P2 og pusser opp kjøkkenveggen min. Jeg liker det.

mareritt

onsdag, mars 09, 2011 08:44.

Mitt første mareritt knyttet til at jeg gifter meg i desember: Jeg drømte at alt gikk galt. Blomstene kom ikke (jaja, det var jo kjipt), det dukket opp brudepiker vi ikke hadde "bestilt" i kirken (okå, greit), og organisten spilte brudemarsjen fra Lohengrin (IKKE GREIT). Det var helt seriøst det verste som kunne skjedd. Brudemarsjen fra Lohengrin, liksom! Jeg sparket dirigenten i leggen for å få koret til å synge Bruremarsj fra Valsøyfjord, som jeg vet at de kan, og de kunne vel overdøvet det orgelet, men ikke et pip, vi var støkk med Wagners brudemarsj. 1000 fantastiske folkemusikkbruremarsjer fra Norge, men neida. Så nå innser jeg at jeg er blitt kirkemusikknerd. Når det verste som kan skje er at det spilles feil brudemarsj og at koret ikke synger de sangene du hadde bestilt. La vinen smake eddik og bryllupskaken suketter, la det regne og hagle og blåse sidelengs storm, la bildene bli ødelagt – bare jeg slipper å høre Wagners brudemarsj. Det var forøvrig en advarsel.

puh

mandag, mars 07, 2011 20:50.

Sinnsyk uke forrige uke – med godt over 100 prosents arbeid (jobber du som løsarbeider, tar du det du får), og en aldri så liten opptreden på Dagsnytt18 (shitmandude det var skummelt), litt sånn halvsyk hele veien og i det hele tatt var jeg så ufattelig kake da søndagen kom at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg hang sammen. Men jeg gjorde jo det, og nå er det ny uke, og jeg forbereder kickass undervisning før eksamen i neste uke (tror studentene er mer nervøse enn meg, men jeg er sannelig ikke sikker), og denne uken tror jeg blir fin.På lørdag var vi på Ingierstrand og tok forlovelsesbilder. Jeg har fått et bittelite preview, og jeg gleder meg så voldsomt til resten av bildene kommer! Det er Lisa som har tatt det (hun fotograferte også Annikken og Eivind for to uker siden). Lisa skal få seg en ordentlig portfolio, da skal jeg lenke slik at andre også kan bestille seg fotograf. NÅ MÅ MAMMA SLUTTE Å LESE DENNE BLOGGPOSTEN: Og så holdt jeg på å miste gifteringen da vi tok bilder. Jeg var så iskald på hendene der vi sto utpå Oslofjordisen, så jeg skulle riste hendene varmere, men tror du ikke fingrene blir smalere når du er kald??, og svooosj føk ringen av. I 10 cm slaps. Vi gjennomsøkte 4 ganger 4 meter slaps. I det øyeblikket Sigurd sa "Nei, nå, tror jeg vi..." skrek jeg, og så lå den der. Lærdom? Muligens skal denne ringen strammes litt. Og muligens bør man ikke slenge med armene når man står i slaps.