♥
For en stund siden gikk Sigurd ned på kne, og jeg sa ja.
Jeg viser frem my-kopp og glatt gullring.Det er så enkelt som det – eller kanskje så vanskelig som det? Det er en stor beslutning man skal tenke ordentlig gjennom, og det har jeg gjort i mange omganger nå. Og jeg lander stadig på den samme konklusjonen.
Mange oppfatter meg sikkert som en potensiell bridezilla – jeg har alltid elsket brylluper, kjærleik og slike ting. Men jeg tar det i grunnen med stor ro: Bryllupet skal ikke forsvinne i glitter og stas og en hyperstresset Kristin. Nå skal vi bare finne lokale, så ordner det meste seg.
Jeg gleder meg til å lage invitasjoner og bordkort, og jeg gleder meg til å finne kjolen – det skal ingen andre få ta fra meg. Men blomsteroppsatser, serviettbretting, kakebord, brudgommens antrekk, maten, drikken, transport fra kirke til lokale, fotograf, frisør: Det må gjerne andre bestemme. Det finnes heldigvis en brudens mor, en brudens stefar, en brudgommens mor og en brudgommens far som virker ivrige på å gjøre dette til en fin fest.
Så sånn er det med kjærleiken, altså 🙂
