tips for snøsøndager
søndag, november 28, 2010 22:31.  
I dag bør man lese Se, Marikken, det snør! Det har jeg skrevet om på Bokmerker.

Så det har jeg gjort.
matematikk vs. litteratur
fredag, november 26, 2010 15:25.  
Jeg hadde egentlig tenkt å blogge minst mulig masteroppgave, men nå må det bare blogges litt.

Jeg skriver en oppgave på humanistisk fakultet, og den handler om litteratur. Hovedparten av de som skal lese oppgaven vil nok være mer humanistisk orientert enn matematisk. Og her kommer problemet: Oppgaven min er statistikk, og den er ganske grundig matematisk fundert. Det er tall, grafer, medianer og gjennomsnitt. Utfordringen jeg synes det kommer tilbake hele tiden er "Hvordan formidle alle disse tallene slik at alle forstår dem?"

Nå i innspurten begynner det å bli på detaljnivå, og der kræsjer det en del. For eksempel skriver jeg >30 i grafen min, og regner med at man vet at det betyr "mer/flere enn 30". Hvis jeg skal begynne å forklare det blir det så mye unødvendig, men samtidig er det jo viktig for meg at leserne forstår det som står.

Et annet eksempel er at jeg kaller "10–15" for et intervall. Sånt blir det blyantkluss i margen fra veileder av: "Intervall betyr mellomrom". Ja, okå, intervall betyr mellomrom i dagligtalen og i musikken. I matematikken derimot, betyr det faktisk akkurat det jeg sier. Det betyr alle de reelle tallene mellom 10 og 15.

Sensor for oppgaven kommer mest sannsynlig til å tenke som veileder (som tross alt er en sabla smart førsteamanuensis), men sånt kan man jo ikke ta hensyn til? Å spå nivået på mottaker viser seg å være det vanskeligste i hele masteroppgaveskrivingen (skal jeg forklare hva AFP er? Lesesirkel? Median?) På twitter ble det kjekt uttalt "Du kan aldri forklare for mye i en masteroppgave!" Vel. Det er feil. Hvis jeg begynner å forklare "bøker er en tekstsamling...", "Statistikk betyr å samle mange tall" regner jeg med at leseren er en idiot. Ingen blir glad av å lese noe som antar at de er idioter. Og selvfølgelig må jeg forklare en god del begreper. Men hvilke, hvilke?

Det merkes vel knapt på denne posten at det nå er to TO! uker igjen til jeg leverer masteroppgaven? Ikke noe stress å spore her, nei? Supert. Pust inn, pust ut. Gjenta etter behov.
Die schönsten Chorale in die grausamsten Varianten
søndag, november 21, 2010 10:57.  
Jeg snublet over denne herligheten på spotify her om dagen. Franz Lambert spielt die schönsten Chorale! Jepp, Lambert spiller virkelig vakre salmer. Men det gjør han på en synthesizer fra 80-tallet – med rytmeboks og alt. Jeg vet ikke helt hva som gjør mest vondt, "Deilig er jorden" (Schönster Herr Jesu på tysk) eller "Jesus, Joy of Man's Desiring" eller den helt sinnsyke du-du-duingen på "What a friend we have in Jesus".

Jeg elsker Iver Kleives og Bugge Wesseltofts julemeditasjoner, og da jeg fant Franz Lamberts Deilig er jorden tenkte jeg YESS. Jeg gikk alvorlig på trynet der.

Det er litt som å pelle en skorpe. Det gjør så sykt vondt, og likevel MÅ jeg bare prøve en ny sang for å sjekke hvor ille den er (til informasjon er faktisk "So nimm den meine Hände" ikke så grusefull. Eller kanskje jeg bare er blitt immun.)
lauardag
lørdag, november 13, 2010 18:41.  
har vasket kjøleskapet med klor. Og med zalo på toppen av alle kjøkkenskapene. Og prøvd å skrape av det som har brent seg fast på komfyren. Og sammen med Sigurd ryddet kjøkkenskapene og sortert for å sette ting i kjelleren (lærdom: Det blir bedre plass til det man faktisk bruker hvis man setter krumkakejernet, fårikålgryten, champagnekjøleren og pepperkakeformene i kjelleren. De er tross alt bare én trapp unna, og det burde derfor være mulig å hente dem når man trenger dem).
to click or not to click
tirsdag, november 09, 2010 21:23.  
I min omgangskrets er det ikke kosher å lese Dagbladet. Vel. Jeg gjør det. Det er en vane å besøke ap.no og db.no når jeg skal sjekke nyheter, og det burde sikkert vært dagsavisen.no eller klassekampen.no eller dn.no eller hva som helst, men det er altså db.no.

Men jeg demonstrerer aktivt når jeg er der. Nettaviser styrer så mye etter klikk, så jeg klikker bare på sakene jeg mener de burde skrive mer om. Ikke de nyhetene jeg faktisk har lyst til å lese (åååh, bare innrøm det dere også, dere vil jo trykke på overskriften som sier "TONE DAMLI-SJOKK – Les mer om hva som sjokkerte Tone her..."), men jeg trykker bare på de overskriftene som er saklige og ordentlige og varsler ordentlige nyheter.

Jeg innser at jeg faktisk er så fundamentalist at jeg leser det jeg BURDE lese, og ikke det jeg ØNSKER å lese, fordi jeg vet at mitt lille klikk teller i den store sammenheng. Come on, sammen er vi sterke og sånt...
inspirasjon > terping
onsdag, november 03, 2010 13:38.  
Jeg kommer meg sjelden tidlig i gang om morgenene. Jeg jobber mye bedre når jeg er uthvilt, og mener bestemt at jeg får mer ut av fire effektive timer enn syv trøtte.

I dag gikk jeg rett hjemmefra til lunsj. Litt dårlig samvittighet fikk jeg, man hører jo om heltidsstudenten som skal jobbe så mye. Men lunsjen var med Tone, en inspirerende venn som forteller meg klart og tydelig at hun er stolt av meg og at hun tror på meg og det jeg holder på med. Hah!, tenkte jeg, da jeg kom til lesesalen der de andre satt med snutene langt inni dataskjermen etter å ha vært her siden før åtte, jeg har nå fått en inspirasjonsboost som er like viktig for meg som fire timer med nesen i en bok jeg ikke skjønner noe av.

Så derfor fortsetter jeg å synge i kor hver onsdag, reise bort til fine steder i helgene og se på teveserier med Sigurd. Har du prøvd å sitte inne på en lesesal noen gang og føle at du ikke er verdt noenting og livet ditt er kjempekjedelig? Vel, det blir ingen eksepsjonell masteroppgave av sånt!
Jeg vet også hva en karde er
mandag, november 01, 2010 22:38.  
Min kusine (13) pekte på veggen der vi satt på Egon og spurte "Hva er det der for noe?"
"Vet du ikke det?!?" sa jeg, "Det er jo KARDER!"

Jeg følte meg brått en million år gammel. Jeg skulle sagt at det var det vi brukte i stedet for mobiltelefoner da jeg var på hennes alder.

På toget hjem fra Bergen, sammen med nevnte kusine og søster (17) hadde vi musikkquiz basert på trettenåringens iPod. Jeg ble grundig ledd ut da jeg ikke kjente igjen Lady Gaga, og det hele endte med at jeg foreslo enten Lady Gaga, Hannah Montana, Taylor Swift eller Pink på tilfeldighetene. Jeg sa at jeg ville EID konkurransen hvis det var musikk fra da jeg var 13 år gammel.

"Men Kristiiiin, dette er jo musikken som er NÅ, du må jo kunne den!"

Pft. Jeg som akkurat hadde rukket å høre meg gjennom Jonas Brothers' diskografi før hun sluttet å elske dem – det fikk jeg ingenting igjen for. Så jeg gikk hjem og satte på Speak Now, Taylor Swifts nye album. Bare vent, neste gang er jeg klar! Jeg har laget meg en Spotify-spilleliste der jeg skal finne A-liste-sangene jeg faktisk vil høre på.

Jeg vet også hva en karde er, heter den. Det er en samarbeidsliste, så det er bare å legge til forslag!