| alt var verre før |
| tirsdag, mars 31, 2009 10:40. |
| Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt på lesesalen, men jeg kan innrømme at det skjer av og til. I dag, for eksempel, fniste jeg så høyt at flere måtte snu seg for å sjekke hvilket kompendium det var jeg hadde snuten i. Jeg leste om elektronisk litteratursøkning. I utgangspunktet ikke så fryktelig festlig, og det var helt klart også faglig tyngde i det jeg leste, men ulempen var at det var fra 1997. Min favorittpåstand herfra var "Det er ikke mulig å si hvorvidt elektronisk eller manuell litteratursøkning er best." - nei, det er klart, Internett er stort og skummelt. Jeg ble veldig glad da jeg skjønte at man via UBO skrev ut henvisninger, faxet dem til Universitetsbiblioteket, hvorpå de postet boken tilbake. Knisfnis! Okei, det er ikke bare Internett-beskrivelsen som blir festlig ("En rekke datamaskiner kan være knyttet sammen i et nettverk.), også andre formater hadde sin storhetstid for tolv år siden. CD-ROM, for eksempel! Leksikon på CD-ROM, det er fremtiden. Selv tror jeg ikke jeg har sett en CD-ROM siden milleniumsskiftet, men for all del - Universitetet i Oslo ser det tydeligvis nødvendig å gjøre mitt kompendium dyrere ved å trykke opp slike artikler i 2009. Men greit, jeg fikk en god latter. Og artikkelens siste setning var dråpen som fikk jeg til å blogge. Ja, forresten, apropos blogging - før var "begrepet Homepage eller hjemmeside er viktig her [på World Wide Web]. [...] Norske biblioteker benytter denne teknologien." Ahaha! Gi meg et minutt til latterpause! Men som sagt, sistesetningen maner til ingen panikk, Internett æ'kke skummelt, egentlig, fordi "[...] du kan be om hjelp på biblioteket til å få søket ditt på diskett." Vi er i trygge hender. |
| slikking med konsekvenser |
| søndag, mars 29, 2009 20:40. |
| Jeg sender mye brev, og i dag bestemte jeg meg for å "gjenoppta min korrespondanse", og brukte min lekreste løkkeskrift ved kjøkkenbordet der jeg satt med mitt fantastiske carriebradshaw-hår og et deilig skjørt og tulipaner fra mannen i mitt liv på bordet. Det er mange fordeler med å skrive mange brev. Ulempen er en ganske uggen smak på tungen etter å ha slikket tre konvolutter. Godt ikke alle vennene mine bor utenbys. |
| dagens kjønnskamp |
| lørdag, mars 28, 2009 20:45. |
| Jeg klarte ikke å skrive noe i kommentarfeltet, så jeg skriver det bare her: Her har vi svaret på hvorfor kvinner bør tjene mindre enn menn. I stedet for å henge i kommentarfeltet under forrige artikkel, har jeg heller brukt dagen på å skrive et velfundert og akademisk essay for kjønnskvotering som jeg håper kan leses i neste nummer av Filologen, med tema «♂♀». Og nå skal vi avgårde på litt.vit.-fest, bare kjæresten får levlet seg ferdig oppover i WoW. Livet som gamer-enke er hardt. |
| rydder opp |
| fredag, mars 27, 2009 21:58. |
| Jeg leser. Jeg redigerer og korrekturleser. Jeg skriver nesten ingenting for tiden. Men jeg smiler til ukjente mennesker og forteller bussjåføren at han er en fin mann. Og det er på grunn av denne videoen: |
| yesterday |
| tirsdag, mars 24, 2009 11:04. |
| I går: Glitrende muligheter for en fantastisk dag. Det var strålende sol og jeg hadde kykelikokos-t-skjorten min på. Ikke nok med at den er sprut rød, skjørtet mitt var struttende og knall blått og strømpebuksene var felleskjøpet-grønne. Jeg skulle vært en lysfontene i går! Men i stedet glemte jeg nøklene hjemme, og selv om jeg egentlig hadde gått fra Universitetet tidlig for å fullføre manusarbeid og pakke ut etter en deilig hyttetur, var jeg ikke hjemme før tre og da var jeg pottesur. Men jeg hadde en god bok anbefalt av Prinsesse Lea, og etter å ha stjålet boken hennes fra Thomas og lest halve, stakk jeg innom Deichman og lånte med meg Kvinne går til legen, mann går på byen av Kluun. Jeg mislikte boken sterkt de første hundre sidene, men har kommet til at det kan ha med tittelen å gjøre. Æsj, for en teit tittel som forenkler handlingen i boken til et kjønnsrollemønster! Og det går dårlig med denne kvinnen som går til legen, for å si det pent. Hun har kreft. Hun dør. Jeg gråt så mye de siste femti sidene som jeg aldri har gjort for en bok noensinne tidligere. Jeg ulte. Jeg var heldigvis alene hjemme, og kunne ligge i sengen og hulke som om det var jeg selv som måtte si farvel til alle vennene mine. Og slikt får man vondt i hodet av. Og når man glemmer å spise, blir man muggen og kvalm. Jeg var ingen lysfontene da Sigurd kom hjem. Men jeg hadde kjøpt indrefilet på utløpsdato-salg tidligere på dagen, og Sigurd kan virkelig steke kjøtt. Så da ble alt litt bedre. Særlig da jeg sluttet å være sint på Sigurd fordi jeg identifiserte meg så sterkt med den dødssyke kvinnen at jeg var overbevist om at Sigurd måtte være utro, som mannen i boken. I dag skal jeg lese en hyggelig bok. Jeg skal passe på at ingen dør. |
| jeg er ikke her II |
| søndag, mars 22, 2009 10:14. |
| Men kvissen jeg har laget ligger nå ute på Bokmerker.org. Søndager skal ikke være kjedelige heretter! |
| jeg er ikke her |
| fredag, mars 20, 2009 12:15. |
| Jeg er på hyttetur. Men jeg kan forhåndsposte, og ikke nok med det, jeg kan forhåndsposte reklame! Dette er glitrende. Jeg hadde jo håpet å kunne holde oppe tempoet også her etter at Bokmerker-prosjektet var i gang, men noen ganger blir det litt for mye, og da prioriterte jeg bokbloggen denne gangen. Så i dag kan du lese et ganske hyggelig intervju jeg har gjort med Anne Cathrine Straume fra NRK. Sjekk ut Bokmerker.org! |
| blodigmandagen |
| mandag, mars 16, 2009 12:26. |
| Noen spaltecentimeter på å anbefale en blogg som er så fin at det nesten blir for mye, nemlig hjartesmil. Menn i bunad, bokkjærlighet og blomsterkjoler - jeg skal bli som Mariell når jeg blir ung. Og nå, jeg lover, nå skal jeg ta meg sammen og få skrevet den siste halve siden. |
| muffins & kunst (det er søndag!) |
| søndag, mars 15, 2009 22:40. |
| Sigurd er veldig glad i muffins. Jeg er veldig glad i å bake. Dette kunne vært helt perfekt, hvis det ikke var for at jeg er tidvis eksperimentell i matveien, mens Sigurd helst vil ha muffinsene sine helt straighte. Det ble seks vanlige muffins, da. Men det ble også mangomuffins, blåbærmuffins, rosinmuffins, honningmuffins (veldig bra!), kakaomuffins, kakaomuffins med M&Ms og M&M-muffins med hagelslag. Og hadde det ikke vært for en dæsj selvkontroll kunne det fort blitt kosttilskudd med c-vitamin-muffins også.  Søndagen har vært fin. Jeg har gjenoppdaget barndommens kunstner: Vivian Zahl Olsen. Hun må jo ha illustrert alt av kunst for barn på 80- og 90-tallet!<-- Sånn ser Zahl Olsen ut. Det visste ikke jeg før i dag. Jeg har liksom alltid trodd at hun var eldre og litt mer gråhåret... (Hun ligner faktisk litt på moren til Sigurd, oppdaget jeg plutselig, hvis man myser litt og titter fort på skjermen. Det er sånn jeg vanligvis tar inn over meg internett, selvfølgelig.)  Pelle og de to hanskene, vet dere. Og Morten minus og Pauline Plus, en bok jeg lærte veldig mye om det å være høy dame av.   Og det er Vivian Zahl Olsen som har tegnet Flode. Flode gjør meg harmonisk. |
| sprett sjampanjen |
| fredag, mars 13, 2009 11:03. |
| Det er gode tider for en litteraturnerd. Jeg har fått meg en aldri så liten drømmejobb som språkvasker & korrekturleser hos respektabelt forlag, og digger faktisk å sitte begravet i word-dokumenter og overholde deadliner. Og i dag, fredag den trettende, lanseres mitt hjertebarn Bokmerker.org, et prosjekt jeg har brent for siden midten av september. Nå har vi design, stoff, skribenter og en slags profil på plass. Vi er en søt, liten redaksjon som skriver litteraturrelatert, og dessuten gjør gøyere ting enn bare bokanmeldelser. "Men jeg innrømmer at det var litt pinlig at jeg i dag måtte frem med Toppen Bechs Skikk & bruk for å få orden i noen forvirrende antrekkskoder. " (En venn i nøden) "Alan Moore har sagt at ”Watchmen” er ment å være et angrep på de som tror at vi kan sette vår lit til helter som skal redde oss fra alle verdens problemer, og hele ideen at verden bør reddes fra seg selv." (Tegneserie: Watchmen) "For det finnes jo andre der ute som håpefullt har trykket fingeren mot enhver spiker de kom over i en alder av syv år og stille hvisket “kilevippen” i håp om at noe spennende skulle skje. Det finnes, gjør det ikke?" (Et eget univers) |
| en touch av konkurranseinstinkt |
| torsdag, mars 12, 2009 18:39. |
| - Lær barna touch-metoden! Det har de nytte av! utbasunerte min onkel (41, datamann) ved middagsbordet i dag. - Psjt, jeg skriver ikke touch, og jeg skriver dritkjapt, parerte jeg (22, litteraturstudent). - Nja, jeg tok et kurs i dette og skrev utrolig raskt en gang i tiden! - Jeg tror jeg skriver raskere enn deg. Vi så på hverandre. Det er noen snodige konkurransegener i den søskenflokken der. Hans Olav er nok den verste, men tante Anne kan bli ganske spesiell, hun også. Og du kan lenge tro at mamma er ganske upåvirket, men hun kan bli ganske fæl. Tante Ellen er egentlig den eneste av dem som alltid har behandlet meg pent i slike tilfeller. Og jeg kan bli ganske hissig når det kommer til konkurranser, for all del. Derfor ble min kusine raskt (15) utnevnt til tidtaker, min tante valgte klokelig nok å forbli på kjøkkenet mens vi freste avgårde til en datamaskin. Det første tastaturet vi skrev på, ble diskvalifisert av begge deltakere, og dermed måtte vi inn på en eldre maskin, som gledelig tok imot våre skriverier. Etter to minutter hadde jeg drøye 700 ord, med fem skrivefeil. Onkel hadde drøye 500 ord, med to skrivefeil. Ah, deilige seier. Og deilig å ha en blogg nettopp til å poste slike resultater i... |
| hymne til mamma |
| mandag, mars 09, 2009 13:56. |
| Det er veldig fint å ha en mamma som kjører meg hjem igjen hvis jeg lover å skrive pene ting om henne på bloggen. Litt over fire år med blogging her nå, og sjekk hvilke fordeler jeg har nå! Begynn å blogge, unger. Mammaen min er veldig morsom. Hun har ofte sagt selv at hun skulle blogget, så morsom er hun. Dessuten er mammaen min og jeg nesten prikk like, så det er best for meg at jeg sier fine ting om henne.
|
| vold i hjemmet |
| søndag, mars 08, 2009 13:41. |
| Det er ingenting som å starte kvinnedagen med et realt ballespark. Eneste problemet er at Sigurd nektet meg frokost på sengen fordi det ikke er noe kjønnsfascister med skarpe knær fortjener. (Jeg tuller med det her, javisst, men jeg er faktisk ikke helt sikker på om han har tilgitt meg ennå. Men jeg har fått sjokolade.) |
| hur gör man en musikklyttare? |
| torsdag, mars 05, 2009 12:35. |
| Egentlig holder jeg på å skrive en veldig viktig oppgave basert på Örjan Torells bok Hur gör man en litteraturläsare?, men så langt har jeg bare fnist av at han heter det samme til etternavn som en kjent tryllekunstner. Og så har jeg laget Spotify-spilleliste til deg og meg, nemlig "sjung, av hjärtat, sjung!".1 La meg samtidig få anbefale min andre liste "Glad i hele 2009", som jeg fortsatt jobber med. Og mens vi er i gang, jeg hører til ørene faller av på Frøken Makeløs' spilleliste "Makeløs musikk" og binkas "Elefantzonen.com". Og Nina Simone. Og Annett Louisan. Og yndlings-cden min "Taube sjunger Taube". Å. Jeg burde blitt musikkformidler, ikke litteraturformidler. --- 1. Spotify-invitasjoner finner du her. |
| til glede for nye og gamle lesere |
| onsdag, mars 04, 2009 08:47. |
Som ung og lovende lillerust tok jeg spansk i to år på videregående. Jeg kan vel innrømme at jeg lærte så lite språk at sekseren oppstod bare av smisk, men moro var det. Timene tilbragte nemlig Lisa og jeg på å lage spanske barnebøker. På gjeldende tidspunkt hadde vi et begrenset ordforråd, så fortellingen ble ganske styrt av hvilke ord vi kunne. Den etterhvert legendariske tittelen oppstod da vi skulle lage enkle setninger med grønnsaker, og... vel, når ordforrådet ditt er "søster, bror, hvitløk og feliz navidad" skal det ikke så mye til.            |
| dødsårsak: ukjent |
| søndag, mars 01, 2009 21:45. |
| Jeg kommer enten til å dø av denne sinnsyke forkjølelsen som har herjet meg de siste dagene (snart blir trykket for stort for den stakkars hjernen, når ørene er tette og jeg nyser halve dagen), eventuelt vil "Mannen som elsket Yngve"-bloopersene ta innersvingen på snørret. Haha, jeg ler så jeg gråter. Fryktelig slitsomt. "Pontius Pilatus heila veien te banken!" |
Mammaen min er full av gode råd, sånn som mammaer skal være. Det er vel på tide å innrømme at jeg måtte spørre henne før jeg ble sammen med Sigurd. Dessuten passer hun på alle de viktige papirene mine, med mindre jeg aktivt går inn for å ta dem fra henne. Det kan trengs, Lillerusten hadde for eksempel en kjedelig opplevelse uten pass her for noen år siden. Men hun mener det godt.