kjekt å ha
Det er et eller annet sitat angående en kvinnes håndveske, men da er det ingen som har tenkt på dingsepungen til en gjennomsnittlig organisator og lærerdatter. Jeg innser at jeg går rundt med krisepanikkplanen i vesken hver eneste dag.
Vi kan starte med det obligatoriske: Du kommer ikke langt uten lett smertestillende (paracet, ibux, ibux dobbel) og bind/tamponger (check, check). Jeg krever at dette blir holdt utenfor gærnedamen-regnskapet.
Men jeg har avansert litt i pillereservoaret. Jeg har tre p-piller i tilfelle jeg glemmer brettet, jeg har en imovane i tilfelle jeg ikke får sove (når jeg tenker meg om, tror jeg at jeg fikk denne da pappa døde for tre og et halvt år siden. Jeg har egentlig litt for godt sovehjerte til å bære rundt på en sånn en) og en imodium i tilfelle løs mage. Du vet aldri hva du kommer opp i.
Apropos det gode sovehjertet har jeg også to ørepropper som nok ligger igjen fra russetiden. Det er stort sett jeg som bråker, men da kan jeg jo gi disse til vennene mine. Jeg har litt gasbind for å stoppe små blødninger (for eksempel i munnen), og åtte prinsesseplaster for blod andre steder, eller hvis man bare har litt vondt og vil komme i bedre humør. Dessuten har jeg tre gnagsårplaster.
Så har jeg kleenex, greit både i forkjølelse, bryllup og begravelser. Jeg har tre våtservietter, mange sikkerhetsnåler, en sammenleggbar saks, fire fliseklyper og to hårstrikker. Jeg har en minnepinne hvor det for øyeblikket ligger sivilstatus-striper på, en pinsett og to ekstranøkler til hengelåsen min.
Fordi jeg ble så lei av å aldri ha noe å skrive på la jeg oppi noen post-it-lapper. Dessuten har adresseboken min plass oppi den lille pungen (pungen er forresten den som ligger nederst til venstre i bildet). Til slutt har jeg slengt oppi en stemmegaffel, ikke fordi jeg bruker den så himla ofte, men da vet jeg hvor den er i det minste.
Og salt, forresten.
Jeg vil anbefale å få mensen eller slå seg i nærheten av meg. Jeg bare nevner det.
