en oppsummering: geografi og grammatikk
Etter et veldig givende kommentarfelt ser jeg meg nødt til å lage en oppsummeringspost.
Regelen er at man er «i» kystbyer (Oslo, Fredrikstad, Bergen, Tromsø eller Alta), mens man er «på» innlandsbyer (Lillehammer, Røros, Rjukan, Mysen). Dette kan komme av at innlandsbyer var stasjonsbyer. Per Inge Torkildsen har et forøvrig interessant innspill her.
Unntak fra denne regelen er ofte nyere byer (etter 1996 ble kravene til bystatus senket, se Kommunal rapport) som har en preposisjon hengende ved seg fra gammelt av. Og tettsteder har som kjent ingen regler!
Kystbyer hvor man sier «på»:
Stathelle (Telemark), Stord (Hordaland), Jørpeland (Rogaland), Brekstad (Sør-Trøndelag), Finnsnes (Troms), Sortland (Nordland)
Innlandsbyer hvor man sier «i»:
Sauda (Rogaland), Hokksund (Buskerud)
Til dette hefter selvfølgelig en lang diskusjon om hva som er innlands- og kystbyer, Trondheim og Stjørdal er tvilsomme kystbyer, men Trondheimsfjorden ble nå en gang regnet med…
Noen byer tar begge preposisjoner. Utgangspunktet for diskusjonen var Gjøvik, som nok er på god vei til å bli en i-by. Dessuten er Sandnes og Stokmarknes nevnt som i-byer som også tar på. Fint om noen har opplysninger om Kolvereid i Nord-Trøndelag. Det er den eneste byen jeg ikke har kjentmannsuttalelse fra ennå.
Følg med i neste episode av o-fagstimen. Jeg elsker å drive folkeopplysning.
