i hopetall
Nå er de her i hopetall – det er en flodbølge av turister i Oslo disse dagene. Jeg skulle heller ligget ute på et svaberg enn å sitte bak en skranke, men faktisk er det ganske koselig å hjelpe de andre med en ypperlig ferie. Det er kult å kunne ordne opp når noe går galt (finne tannlegevakter, gugle etter gamle sykepleiere i Tønsberg – jeg er en røver på å ordne opp!), og det er kult å gi fine tips for å gjøre Oslo enda bedre (gratis rådhusomvisninger hver dag 10, 12 og 14, ta ferjene ut til øyene i Oslofjorden, Åpent Slott!)
Også er det gærningene. Japanerne som spør etter japanske restauranter (reiser halve jorden rundt for å spise dårligere enn det de har hjemme?!), kineserne som spør etter H&M (og egentlig ønsket han et kart over butikken, vi hadde ikke tilfeldigvis det?) og russerne som rett og slett bare er litt sprø.
«Excuse me, where is the city Rybak?» var det en som spurte, men det viste seg at de egentlig lette etter Rjukan. «Where can I change to danish money?» spurte en annen, hvorpå jeg svarte «Why would you need that, when you’re in Norway?» og hun beklaget seg veldig. Ektemannen hennes fortalte meg deretter at hun på cruisekaia hadde spurt «How the weather forecast for Finland was?»
Jeg liker turister. De er så søte.
