Mammaen min er full av gode råd, sånn som mammaer skal være. Det er vel på tide å innrømme at jeg måtte spørre henne før jeg ble sammen med Sigurd. Dessuten passer hun på alle de viktige papirene mine, med mindre jeg aktivt går inn for å ta dem fra henne. Det kan trengs, Lillerusten hadde for eksempel en kjedelig opplevelse uten pass her for noen år siden. Men hun mener det godt.

Mammaen min måker mer snø enn mammaen din. Hun går tur med hunden, baker kaker og retter tredjeklassingenes ukeprøver. Hun vet hvordan den nye salmeboken blir og leser nesten alltid bøkene som jeg anbefaler henne.

Og mammaen min er forelsket. Det er veldig koselig, og snart blir det faktisk bryllup. Jeg fikk munnkurv på dette for en stund siden, men jeg tror ikke det venter noen represalier hvis jeg forteller det nå. Snart skal mamma og jeg på kjoleshopping.
Og derfor heter jeg ikke Kristin Storrusten lenger. For noen uker skiftet jeg navn til Kristin Hamran Storrusten, og jeg har brukt mye tid på min nye autograf. Jeg skriver Hamran på den samme måten som mamma, for mammaen min skriver penest i hele verden.

Mammaen min er så flott. Jeg har skrevet ganske mye om min flotte pappa, men jeg har kanskje ikke skrevet nok mamma-panegyrikk. Forvent dere mer mamma her fremover!