drømmedag
I dag har jeg bevist at friskhet kun avhenger av innstilling. Og riktige medikamenter.
I går dro jeg stønnende hjem fra jobb med en hodepine som gav meg kvalme, svimmelhet og urealistiske sanseinntrykk. Sigurd ble kommandert hjem til meg, hvor han fikk ansvar for matlaging og høytlesning. Deretter sov jeg halvannen time, før vi la oss klokken ti og sov ti timer til.
I dag slo det meg at smerten mest sannsynlig kom fra ryggen, og altså var det mer intelligent med Ibux i stedet for Paracet. To hvite piller senere var jeg i langt bedre form, og veldig, veldig, veldig klar for brudekjoleprøving med Madammen. Trikkefører og jeg satt i en sofa og sukket, mens kommende brud ble bare vakrere og vakrere. Ja, jeg har ventet på en anledning til å kunne gå i en brudesalong. Nei, jeg ble ikke skuffet. Deretter fant jeg min drømmekjole, som var utenfor rekkevidde både på grunn av sivilstatus (åtte måneder er ikke lenge nok, dere) og prislapp (25.000 blir litt stivt).
Og som om ikke dagen brakte nok for en tyllprinsesse som meg, stod vi en stund og ventet utenfor Stortinget og tittet på gardister og visste ikke hva som foregikk. Men, etter at bygningen var proppet med domproster og regjeringsmedlemmer, kom endelig Kongen og Kronprinsen, og jeg ble så entusiastisk at jeg begynte å snakke med fremmede.
Kongelige OG brudekjoler på en dag. Det er nesten for mye. Jeg prøver å slukke entusiasmen med en altfor tung tekst om Karen Blixen og postmodernisme. Valgt feil emne? Jess.
