a satt på taket, b ramla ned
Det er supert å leve seg så inn i filmer at når jeg kommer på jobb morgenen etter og ser strekkodescanneren, tenker jeg «Wall-E?!?»
En deilig film, forøvrig. Men det var ikke det denne posten skulle handle om! Nei, etter å ha lest hos Madeleine at a-mennesker også har krav på respekt. Selv har jeg i alle år ansett meg for å være et b-menneske, men gjennom diskusjoner den senere tiden, viser det seg at definisjonene a- og b- ikke er entydige.
Vanligvis anklager man dem som sover lenge om morgenen for å være b-menneske, men her henger ikke alt på greip: Er du et b-menneske bare fordi du ikke tåler seks timer søvn? Er du et a-menneske fordi du liker å stå opp ved hanegal og sitte i en time og sulle med kaffen mens du våkner? Handler det om når på døgnet du får gjort mest produktivt?
Her skulle jeg til å starte en lengre dekonstruktivistisk debatt, men den ble ødelagt av et meget interessant og opplysende fasitsvar på Wikipedia. Så kan jeg leve videre i min verden, overbevist om at jeg hverken er a- eller b-menneske, jeg trenger bare åtte timer søvn hver natt, så er jeg energisk døgnet rundt.
