jeg fikk hånden i et ol-gull
I går dro vi til Gardermoen for å hente Lillerusten som har på vift på andre siden av jorden. Og skulle du sett – hun landet nesten samtidig som håndballjentene som kom hjem fra OL, og vi stod i første rekke og jublet og klappet. Selv regner jeg meg som middels interessert (jeg så til og med finalen), og klarte å kjenne igjen flesteparten, i motsetning til kjæresten som midt i alt virvaret spurte hvem Marit Breivik var.
Og, siden jeg ikke eier skam i livet, og synes autografsamling er litt lamt, spurte jeg Tonje Larsen om jeg kunne få holde et ekte OL-gull. Hun smilte og sa ja, og dermed stod jeg tre sekunder og klamret meg til håpet om at det ikke er for sent for meg heller (kanskje det finnes et Paralympics for utrente «3000-meteren på 22 minutter» slabbedasker som meg selv?)
