geishakristin

Et par uker i Turistinformasjonuniform er alt jeg trenger før jeg begynner å gruble over balansegangen mellom service og skamløs flørting. Jeg mener – du skal jo smile til disse turistene, du skal «se hver enkelt» og være interessert – stort mer skal det ikke til før jeg bikker over til å smile mitt mest sjarmerende smil, fortelle eldre tyske menn at jeg gjerne skulle ha blitt med dem til vikingskipene om jeg hadde hatt fri, og gi komplimenter for både utseendet og norskuttale. Aj.

Til gjengjeld har ingen av turistene så langt valgt å forfølge meg, tross alt leverer jeg ut mitt fulle navn på hver eneste kvittering og kunne ventet etpar henvendelser som følge av mitt hemningsløse turistfrieri. Men kanskje har jeg rett og slett ikke gått langt nok, kanskje er det ingenting å love en bergenser i 40-årene å treffe ham på Lyn-kampen etterpå?