haha!
Jeg har lenge mistenkt det, og mitt hjertes utkårede slæsj klinekompis (helgardering på kallenavnene her) bekreftet det i helgen: Jeg er blitt kjedelig.
Før anså jeg meg selv for å være ganske artig, ja faktisk en riktig moroklump. Nå mistenker jeg at det alt sammen var fordi jeg var på evig jakt etter kjæreste, for makan til kjerringemne jeg har blitt de siste fem månedene… Ajajaj.
Derfor lurte tidligere nevnte m.h.u slæsj kk. om jeg ikke skulle legge ned bloggen. Jepp, jeg er ikke festlig nok lenger. For å unngå slike insinuasjoner i fremtiden:
Det var en gang to tomater som gikk over en vei. Så ble den ene overkjørt. Da ropte den andre: «Kom igjen, ketsjup!»
Og så var det de to gulrøttene som satt i et tre og strikket syltetøy. Da kom det en ku flygende forbi, men det gjorde ingenting, for de hadde en onkel i Amerika.
Vet du hva som er lite og rødt og farer bortover vannet? – Et tyttebær med påhengsmotor!
Og det er bare begynnelsen på alle donaldvitsene jeg kan…
Eh. Kanskje jeg skulle blitt moteblogger i stedet. Shoppinglysten som kommer av å jobbe 37,5 timer i uken og derfor ha en følelse av å være rik og viktig, har gitt utslag i innkjøp av både det ene og det andre. Særlig er jeg fornøyd med min nye telefon, som jeg kjøpte KUN på utseendet og som er alt for avansert for meg.
Eller kanskje kan jeg fortelle at jeg nettopp solgte min første elg utkledd som viking. Den er en skandale innen alle estetiske retninger. Nesten like stygg som trollet utkledd som same.
