anyone else but you

Hjemme igjen? Her hvor alt er (nesten) som før? Forvirrende. Og dessuten innser jeg hvor mye jeg har savnet min syvende sans.

Men over til viktigere saker: Jeg har, etter nøye utregninger, vært på Interrail i 666 timer. Dette er selvfølgelig vakkert. Hvis jeg skal evaluere interrailen tror jeg at dette må være den ideelle lengden. Jeg var i alle fall innmari klar for å reise hjem (med fly, ja tusen takk, vi jukset oss hjem og slapp hele Tyskland–Danmark–Sverige-delen en gang til) i dag.

Okei, 666 timer altså, sammen med kjæresten. Vi snakket av og til med andre mennesker, vi bodde til og med hos noen, men i bunn og grunn var det bare oss to som klynget oss til hverandre i et hav av ungarere på sykkel. Ingenting så skummelt som det. (Har jeg forresten nevnt at ungarsk høres akkurat ut som Pingu-språk? Ungarere er ikke helt gode.)
Tilbake til de 666 timene: En skulle tro vi fikk lyst til å rive hodet av hverandre av og til. Jeg hadde forestilt meg at vi planla forskjellig program, og så møttes til middag noen av dagene. Jeg hadde til og med sett for meg at jeg dro til Wien og han til Hyrule.

Men hah. Vi har blitt så ekkelt kjærestepar at vi ikke klarer å være fra hverandre. Da Sigurd våknet i øverste køye i Praha en morgen tenkte han «Nå er det lenge siden jeg har sett Kristin!», og slik har vi holdt på. Det er derfor ikke rart det ble regnskap av det:

TID FRA HVERANDRE
Estimert tid på dusj & do pr. dag: 0,5t. Antall dager: 28.
To timer i Keszthely, hvor jeg stekte meg på stranden og han gikk på det lokale markedet.
En halv time da han var i butikken og jeg satt og leste i en park i Keszthely.
To og en halv time i Wien da han kjørte Segway og jeg var på slottet Hofburg og møtte den østerriske presidenten.
Én time da han satt foran i bussen og jeg helt bak fra Auschwitz til Krakow.

14t
2t
0,5t
2,5t
1t
=20 timer.

20 timer av 666, ja… Det er 3 %. Med andre ord har jeg tilbragt 97 % av tiden min med kjæresten, og vi har nusset og klemt og diskutert alt og deitet på restaurant hver eneste kveld. Æsj! Æsj! Jeg skulle jo ikke bli sånn!

(Tanke: Nå har jeg ikke sett ham på fem timer. Jeg tror jeg må ringe. Hva gjør han nå? Så lenge har jeg ikke vært fra ham siden 13. juni!)