stygt om skjønnhet

En av gledene ved å studere litteratur, er at man får faglig tyngde til å kunne dømme bøker. Selvfølgelig blir man oppfattet som en blei som ønsker å si hva folk skal mene, men det tar jeg lang fart og driter i.
Og dessuten, nå som jeg forhåpentlig er ferdig med NOR2302 – Litteraturkritikk, har jeg faktisk studiepoeng i dette OG jeg slipper å tenke på litterære kvalitetskrav når jeg skriver anmeldelse! Jeg kan skrive for gøy.

Jeg kaster meg over oppgaven.

For nå har jeg lest Zadie Smiths makkverk Om skjønnhet (On Beauty). Og jeg mener helt oppriktig, fra det innerste av mine snirklete litteraturviterhjerte: Dette er bare traurig, langdrygt og gir seg ut for å være så mye bedre enn det egentlig er.

Forsiden er så pen! Den ser så fin ut i bokhandelen! Så jeg lånte den av Martine, og satte i gang. Lurt av utseendet trodde jeg kanskje denne skulle være tyngre, men det viste seg snart at den var en heseblesende fortelling om en raknende familie. Boken var ufattelig anmasende, med nye temaer i hvert avsnitt, stressende med slitsomme dialoger og altfor mange mennesker introdusert på kort tid.

Og dette betyr ikke at boken var tung lesning og krevde mer hjernekapasitet enn jeg kan vise frem. Neida, problemstillingene var kjedelige som få, og de ble også introdusert i altfor kjapt tempo, og uten at noen føltes nødvendige for historien. De skiftende fortellerstemmene skapte ikke engasjement, og rotet derimot bare inn en haug unødvendige elementer. Jeg har ikke forstått «målet» med boken, og når den heller ikke var et språk- eller stilmessig vidunder, er det lite å ta tak i.

At den dessuten er 570 sider lang, gjør dessuten ingenting for denne boken. Hadde Smith kuttet halvparten av sidene, fjernet alle de forstyrrende historiene som ikke gav hverandre noenting, og faktisk gitt oss noe karakterstudium eller miljøstudium, kunne dette blitt interessant. I stedet for sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest USAs svar på Anne B. Ragde.

(Nå har jeg rett og slett ikke mer tid til å utøse min vrede. Jeg må gå om fem minutter siden. Angrip meg gjerne på mine svakheter! Jeg er klar for debatt!)