livsløgnen
Jeg elsker å være lavkulturens formidler. Jeg kan selvfølgelig tillate meg selv å gjøre det fordi jeg som litteraturstudine situert på Blindern tenker at jeg uansett har høykulturen innabords, og derfor kan ironisere i ville doser over krim og andre folkelige elementer i fredagen.
Derfor elsket jeg meg selv da jeg dro opp Her og Nå (plukket opp fra papiravfallet i gården – jeg vil ikke ha det på meg at jeg bruker penger på dette!) ved siden av damen som leste Prosessen på t-banen. Hun leste den ordentlige Prosessen, forresten, ikke det derre gerdliv-tullet.
Og derfor elsket jeg meg selv da jeg trasket hjem fra butikken i dag med en Big One under armen, uten pose, slik at alle kunne se at jeg spiser forssenpizza. Det stemmer, jeg planlegger middagen ti minutter i forkant og gidder ikke en gang ta med pose. (Litt fordi jeg er redd for hun her også)
Og derfor stiller jeg opp som Backstreet Boys-fan i dagens OsloPuls. Kristin – gir et ansikt til taperne.
