arvelig belastet
Nå har jeg sortert bokhyllen min alfabetisk etter forfatter, og i løpet av oppgaven kom det frem at jeg har endel litteratur som ikke kan sorteres slik uten at det blir heller unaturlig. Det ble derfor opprettet tre seksjoner hvor jeg kan plassere spørrebøker, reiseguider, faglitteratur, speiderhåndboken og den lille bunadsboken. (Jeg skulle forøvrig ønske jeg kunne stappet inn den boken hårnissen og menneskerjegkjenner skriver om. Men jeg har bursdag snart, i det minste.)
Og i denne sorteringsprosessen føltes det veldig naturlig og veldig riktig å plassere NAF Veibok ved siden av Bibelen.
Dere som er i slekt med meg, skjønner kanskje denne indre harmonien i bokplassering. Dere som ikke er det, trenger kanskje å bli opplyst om at min tøffe, franskhatende, lillehammerelskende og farmorelskende farfar i hine hårde dage var veibok-redaktør, og en riktig bilkjendis på 80-tallet. Jeg er oppdratt til å le hånlig av dem som ikke bryr seg om hovedsteder, tettsteder i Norge og som ikke synes kart er gøyalt. Etter turer skal jeg alltid nøyaktig forklare hvilken reiserute vi hadde. (Det var faktisk ganske kjipt å skulle forklare hvilke motorveier vi hadde kjørt på da jeg sov i bussen hele veien hjem fra Praha som sekstenåring!)
Og gudhjelpemeg om jeg glemmer hvilken flyplass vi egentlig landet på. Det er jo tross alt noe helt annet om jeg har landet på Orly eller Charles de Gaulle – slikt kan avgjøre en hel ferie, må vite!
Men nå som Veiboken er på plass, undrer jeg på om jeg ikke skal gå og sortere dvd-hyllen på nytt. Det har kommet inn klager på at den er umulig å orientere seg i når den er sortert etter utgivelsesår.
