mitt afrika
Sjarmerende nok har hele Kamerun vært uten internett i tre dager nå, men jeg snuser jo opp enhver mulighet til å komme i kontakt med mine elskede blogglesere, og har derfor kastet meg over en maskin straks jeg hørte ryktene om at ting var i orden igjen.
Jeg er i Kamerun. Lang historie, men akkurat nå bare nikoser jeg meg. Jeg var sliten og stresset i starten, men har nå innarbeidet «African Time» (det skjer når det skjer. Klokkeslett er bare informasjon de ser seg nødt til å gi til oss europeere, og så går bare bussen når den går uavhengig av det). Jeg liker det.
Jeg kan ikke skrive om alt, så jeg velger ut noe:
Luktene. Med en gang vi landet på flyplassen i Garoua slo lukten av leire mot oss. Denne har fulgt oss hele veien, og kommer av alle mursteinene som produseres. Dessuten lukter det sand når det blåser, og det lukter død og elendighet fra søppelhaugene, og det lukter ufattelig godt av alt kjøttet her. Tomatene lukter også så godt! Frukt og grønt er nam-nam, men ganske interdite med våre vestlige mager.
Barna. De er så søte at jeg har flere ganger vurdert å kidnappe en eller to. I dag besøkte vi skoler og barnehager, og da de 3-4 år gamle barna sang for oss… Jeg og de eldre damene holdt nesten på å felle en tåre. Dette har jeg bilder og video av, så slapp av, dere får se!
Severdighet. Som vite blir vi stirret på og beglodd fra alle retninger, og utrop som «Oi, blanche!» er blitt dagligdags. Sånn skulle vi ropt etter turistene i Norge, vett.
Fransk. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fransk. Det øker avstanden mellom svart og hvit når jeg ikke kommer lenger enn å spørre hva de heter, hva de studerer og hvor gamle de er. (Jeg skjønner ikke hva de svarer, forresten.) Så nå er det klart: Jeg skal lære meg fransk. Og jeg skal tilbake hit.
Dyr. På bussturen nedover så vi flodhest, bavian, hunder, geiter, kyr og en god del fluer. Det zoologiske høydepunktet kom likevel ikke før vi måtte geleide en knyttnevestor padde ut av dusjen. Den hadde kravlet opp av dusjsluket, og vi tok det gamle fluetrikset: Satte en søppelbøtte over den, skjøv en avis under og dro den ut i naturen. Det fikk mamma dånedimpen av.
Nå går jeg ut til svømmebassenget for å vaske av meg støv og sprelle litt i solen. Litt kolonial må man jo få lov å være når man er i tjukkeste Afrika!
