stordusten
Å du milde. Et gugelsøk (ikke så kult som dette, selvfølgelig, men det dugde) avslører at jeg faktisk ikke har blogget yndlingsvitsen min. Ja, jeg har en yndlingsvits, ja, den er fra Donald, og ja, den er helt totalt håpløs. Jeg har vært gift med denne vitsen i åtte år allerede. Greit, jeg har vært utro til tider og ledd av andre festligheter, men det ødelegger ikke for vårt hellige ekteskap.
Jeg ble faktisk ganske sjokkert da jeg oppdaget at jeg ikke hadde fortalt gjengen denne vitsen før. Hva i alle dager har jeg brukt tiden på? Snakket om vanlige ting, og ikke fortalt Donald-vitser? Det går nedover med meg, det skal være sikkert. Jeg tror jeg til og med forteller mammas yndlingsvits oftere. (To kallær på en benk i Fredrikstad, og så en språkmektig ammerikanær som kommer kjørande?)
Uansett. Jeg var ganske sikker på at jeg hadde gjort dette før, men pytt på. Jeg kan le hele veien til forelesning nå:
Hvorfor døde mammutene ut?
– Det var jo ikke flere papputer.