kulturelle inntrykk midt i januar

Idag har jeg krøllet meg inn i sneglehuset mitt og organisert livet mitt, ryddet rommet, vasket håret og klær og lest, lest og lest. Det er ikke spesielt produktivt for samfunnet, men jeg blir en langt mer harmonisk sjel. For tiden blir det mer ting som gjør inntrykk på meg enn jeg som gjør inntrykk på omverdenen, og jeg tenkte å anbefale det som har gjort inntrykk på meg den siste uken:

Bok: Jeg er igjen i gang med Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón, og jeg elsker den like mye, om ikke mer, denne gangen. Boken er full av fantastiske språklige perler som får tærne mine til å krølle seg i fryd og jeg slipper ut rene nytelsessukk over hvor godt det er mulig å beskrive Barcelona for en liten spansk-nerd som aldri har vært der en gang. Jeg leser og leser, og sender gjestene mine hjem så tidlig jeg kan for at jeg skal kunne lese videre. Ikke et sunnhetstegn, men absolutt et tegn på litterær kvalitet.

Teve: Som alle andre i min generasjon er det Uti vår hage 2 som gjelder. Sånn er det rett og slett.

Radio: Vår daglige Beatles fra P1 – kun et «Abonner på podcast»-trykk unna!

Avis: Jeg er en A-magasin-dust, og referer til trykksaken så ofte jeg får sjansen. I det siste er det Lommemann-saken jeg har lest meg kvalm på, og jeg bruker mye tid på å sette meg inn i saken. Så forstår jeg noe av hvor fæl verden er, og hvor stor kontrast det er til mitt pepperkakehuseknuseliv.

Bilde: Lisa mener jeg ser ut som hun med dagens outfit på Conspicere 29. desember.

Musikk: Jeg hører på Kaizers Orchestra med Tokyo Ice til Clementine. Jeg har spilt Hey There Delilah og Blackbird på gitaren helt til e-strengen røk. Jeg spiller Moulin Rouge-musikken på keyboardet. Jeg hører på de suppete sangene fra Enchanted og Puff the Magic Dragon av Peter, Paul and Mary.

Blogg: Jeg leser altfor mange blogger, og min eminente høyre hånd Vienna (rss-leseren min) lar meg flagge artikler jeg liker godt, og som jeg får opp i en finfin liste når jeg er lei av all driten jeg må gjennom. Det er mye jeg skulle anbefalt, men jeg kjører tilfeldighetsfaktor og ber dere sjekke ut forfatterne av de seks siste favorittpostene mine: Maren, LoRdx, Astrid, Kvitveis, Sonja og Strekke. (Jeg skal vurdere kjønnskvotering neste gang.)

Film: Bare se Across the Universe, flere anbefalinger tror jeg ikke at jeg gidder dette året. Bortsett fra at jeg gleder meg som en liten unge til Atonement og Drageløperen.

Dikt: Kanskje er ikke det et dikt, men det er definitivt lyrikk. Når livet mitt har tatt slike vendinger at jeg blir sittende midt på gulvet og tute av å finne gamle bilder hvor jeg smiler sammen med pappa, og jeg ti minutter senere hopper opp og ned av fryd fordi jeg hadde igjen en ekstra sjokoladebit, trenger jeg en leveregel som sier at alt til sin tid. Derfor gjør jeg dette til mitt motto i 2008:

Alt har sin faste tid,
alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å rive, en til å bygge;
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;
en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;
en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;
en tid til å elske, en til å hate,
en tid til krig og en til fred.

Forkynneren 3, 1-8.