og trofast mot min lest
Barneskolelærer! Nå der har vi lukrativt yrke midt i blinken for meg. 2008 blir året jeg skal slutte å jobbe svart, og jeg gleder meg til å få sjansen til å forpeste et par hundre bærumsunger.
I tre dager har jeg nå tasset i ganger, knyttet skolisser og tørket snørr, og prøvd å døtte litt kunnskapsløft inn i uskyldige barnesinn. Det har fungert sånn passelig. Jeg var en spesielt interessant gymlærer, som ikke klarte å ta imot når de kastet ballen til meg for at jeg skulle droppe ballen i begynnelsen av kampen, ble truffet av tre kanonballer selvom jeg satt inntil ribbeveggen og gjorde tre dommertabber. Men som vi husker fra vår egen barneskoletid – har man nøkkelknippet, er man kongen. Jeg elsker å være kulest.
Dessuten er det gratis kaffe på lærerværelset, så i den siste timen er det ikke godt å si hvem som er mest hyperaktiv – Kristin eller sjetteklassingene. Det at de sto på pultene og skrek kan jo tyde på at det muligens var dem, men det var jo jeg som hadde satt det i gang.
Rosinen på toppen av kransekakepølsa er at jeg nå jobber på barneskolen hvor mamma også jobber, som gjør oss til liksomkolleger og vil si at jeg bruker det meste av lærerværelsetiden på å høre på hvor like vi er. Både mamma og jeg er jo enige i at vi ligner litt sånn til og fra, men ikke i så stor grad som det lovprisningen av våre tvillingegenskaper skulle tilsi. Vi forsøkte derfor en sen natt å ta bilder hvor vi liknet. Vi klarte det nesten. (meg til høyre)
