lider for sangen
Vi har utarbeidet en rutine i gjengen som er irriterende og smertefull for alle parter. Jeg vedgår at jeg har en stor del av skyld i dette, men lurer veldig på hvordan vi skal komme oss ut av den onde sirkelen.
Hver gang Marit spør «Hvilken dag er det i dag?», noe hun gjør urovekkende ofte med hensyn til at hun faktisk er 24 år gammel og burde ha fått grep om kalenderen innen nå, synger jeg høyt og skrålete «Hvilken dag er det i dag?»-sangen fra Portveien 2. Dette er selvfølgelig umåtelig irriterende for alle som måtte befinne seg i nærheten på gitte tidspunkt, og det har gitt utslag i både fysisk vold og trakasseringer av undertegnede. Det er påfallende hvordan folk bare er slemme med meg når jeg prøver meg med allsang eller selskapsleker. Jeg tror de prøver å oppdra meg slik som man oppdrar en hund. Uansett. I går var det jo søndag, og sangen varer derfor en god stund. Med andre ord var det tid til mye smerte mellom mandags- og søndagsverset, og Sigurd sørget for at jeg gispet luft og presset ut versene mellom smerteklynk fordi han kløp hardt hver gang jeg kom med en ny setning. Det verste var at de andre bare lo der jeg rullet i sofaen og krevde å få synge. Da jeg endelig holdt opp og lå der gjennomblå og litt trist, bare lo de av meg og sluttet å være voldelige. Jeg tror det er en leksjon å lære her et sted, men det tror jeg at jeg skal ignorere.
